Anmeldelse: Miss Peregrine og den hemmelige øya

I wanted to tell him. I wanted to explain everything, and for him to tell me he understood and to offer some tidbit of parental advice. I wanted, in that moment, for everything to go back to the way it had been the way it had been before we came here; back before I ever found that letter from miss Peregrine, back when I was just a sort-of-normal messed-up rich kid in the suburbs. Instead, I sat next to my dad for awhile and talked about nothing, and tried to remember what my life had been like in that unfathomably distant era that was four weeks ago, or imagine what my life would be like four weeks from now – but I couldn’t. Eventually we ran out of nothing to talk about, and I excused myself and went upstairs to be alone.

Miss Peregrine og Øyas hemmelighet (originaltittel: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children) er en dyster, men hjertevarm, underlig, men logisk, bildebok som først og fremst er en glitrende debutroman av den amerikanske forfatteren Ransom Riggs.

Den utkom på norsk i 2012. Hvert kapittel inneholder ett til fire underlige svart-hvitt-bilder som illustrerer fortellingen. Boken er en utypisk fantasy-roman/bildebok som handler om den rike gutten Jacob som lever et tilsynelatende normalt liv i en amerikansk forstad. Det eneste han ønsker seg i livet er venner, og, skal det vise seg, å finne utav hva som skjedde da hans bestefar Abe ble drept.

Abe var en underlig bestefar som under hele Jacobs oppvekst fortalte ham om monstre, et underlig barnehjem han bodde på for å unnslippe krigen, og barn med spesielle evner. Etter hvert som Jacob vokser til blir han mer og mer skeptisk til bestefarens fortellinger.

Men da han en vakker dag drar for å besøke bestefaren og finner ham ute i skogen, drept av det som tilsynelatende er dyr, blir han fast bestemt på å avdekke sannheten om bestefarens liv. Søket leder ham til en øy utenfor kysten av Wales, for det meste bebodd av sauebønder, hvor all elektrisitet kommer fra dieselgeneratorer som slåes av klokken 22 hver dag. Der oppdager han ting som vil snu opp-ned på hans hittil uskyldige tilværelse.

Boken har fått flere oppfølgere, blant annet Hollow City og Library of Souls. Ingen av disse er oversatt til norsk ennå. Hvis du liker fantasy-litteratur, og kanskje spesielt nyskapende litteratur, vil du mest sannsynlig like denne boken. Den er allerede blitt en bestselger på New York Times sin liste i statene.