Skip to content

MGIMO: Slutten på det andre semesteret

Dette semesteret på MGIMO har gått altfor fort. Totalt har jeg nå tilbrakt nesten et år i Moskva, og det har vært det mest utfordrende året i mitt akademiske liv.

Faktisk kan det ha vært det mest utfordrende året i mitt liv. Men jeg har vokst utrolig, både som student og menneske. Jeg har lært å sameksistere med andre – en prest sa til meg og en venn at vi kommer til å bli gode ektemenn, da vi har bodd i et lite rom sammen med en annen person i to semestre.

På Moskva-elven

Jeg har lært hvordan jeg skal håndtere bemerkelsesverdig smerte, både fysisk og følelsesmessig. Jeg ødela nesten foten min i Nizhnij Novgorod, og måtte være i Russland mens familien min gikk gjennom tapet av noen som stod svært nær oss.
Jeg har måttet studere til et punkt der jeg trodde jeg ikke hadde et liv lenger, ettersom jeg noen ganger har hatt tre tester i tre forskjellige fag på en enkelt uke.

Med brorsan foran Bolsjoj Teateret

Jeg har blitt bedre til å snakke og skrive russisk, jeg har fått venner, og jeg har møtt folk jeg aldri ville kunne glemme selv om jeg prøvde.

Før jeg dro til Russland i et år, var det lengste jeg hadde vært hjemmefra tre uker i Sør-Amerika. Åpenbart jeg var ikke sikker på om jeg kom til å klare det. Kanskje måtte jeg gi opp på et tidspunkt og gå hjem med halen mellom bena mine? Jeg måtte love meg selv at uansett hva, skulle jeg gjøre hva som helst for å bli værende.

Med en god venninne på 9ende mai

Og nå, nesten et år senere, kan jeg reflektere tilbake og spørre meg selv: var det verdt det?
Jeg har blitt mer moden, selvsikker, klok, tålmodig og gatesmart. Dette semesteret fikk jeg 31 studiepoeng, noe jeg aldri trodde jeg kunne oppnå i mine villeste drømmer.

Middag med venner

Jeg har lært at livet nesten aldri er rettferdig, og at noen ganger i livet betyr det å være voksen at man må ta vanskelige valg. Noen valg kan være så vanskelig at de får deg til å føle at ryggen din vil brekke, men: Noen ting er viktigere enn andre.

Anna Karenina-musikalen

Et år i Russland vil gjøre noen hver kynisk. Ikke altfor mye, nødvendigvis, men merkbart. Er det så en dårlig ting? Jeg vil si nei. Livet er vanskelig, og en god del kynisme vil få deg langt på vei.
Faktisk, hvis jeg har lært noe i år, er det at å overvinne lidelser og prøvelser gjør at du setter så mye mer pris på livet.
Ville jeg gjøre alt igjen hvis jeg måtte? Utvilsomt.

Published inMental healthTravels

Be First to Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.