I går kveld holdt jeg en tale på julebordet på den norske ambassaden for alle som var til stede, inkludert ambassadøren til Russland og lederen for Innovasjon Norge i Russland. Jeg tenkte jeg skulle legge den ut her fordi den oppsummerer mitt forhold til russere og Russland.
Hva er ANSA? Fordi som ikke kjenner oss, er vi enkelt forklart en studentorganisasjon for norske studenter i utlandet.
Vi er ikke så mange norske studenter her, men vi som er her har fått og fortsetter å ha et nært og varmt forhold til Russland både når vi er her og når vi er i Norge.
Jeg husker fortsatt når bomben smalt på undergrunnen i St. Petersburg for litt over et år siden.
Jeg var i sjokk, og gav instinktivt en klem til min aпреподавательница (lærer) fra Moskva. Jeg husker hun smilte et vemodig smil og sa at “det er vår politiske historie”. For noen dager siden fortalte jeg min russiske vennine Katja at livet i Russland minner meg på hvor heldig jeg er som er født i Norge.
Og det er noe av det kanskje mest paradoksale med russerne: uansett hvor mye motgang de opplever, og hvor mye smerte de blir utsatt for, klarer de å holde på en livsgnist, hjertevarme og gjestfrihet som er bemerkelsesverdig – til tider misunnelsesverdig. Nordmenn er veldig hardføre, men noen ganger, som for eksempel når man er heldig nok til å få oppleve et år i Moskva, blir man minnet på hvor heldig man er.
Og selv om livet i Moskva generelt er veldig fint, setter vi i ANSA veldig pris på at dere i Innovasjon Norge arrangerer julebord slik at vi kan komme oss litt vekk fra studenthverdagen.
Til slutt vil jeg ønske god jul fra meg og mentoren min ved MGIMO. Hun er den beste mentoren jeg kunne fått.
Be First to Comment