Lenin's Mausoleum Photo: Larry Koester

Lenin’s Mausoleum
Photo: Larry Koester

For noen dager siden var jeg på Lenins Mausolum på den Røde Plass.

Å være så nær kroppen til en mann som er så omspunnet av myte og historie, som fortsatt blir forherliget i dag av så mange mennesker, var en veldig interessant opplevelse. Det fikk meg til å tenke på det faktum at jeg pleide å forherlige Lenin. Til en viss grad gjør jeg det fortsatt. Men etterhvert som jeg har blitt eldre, har jeg innsett at mannen var mer av et paradoks enn en helt.

Han var frelser for millioner av fattige russere, og for det vil han alltid være en helt i mine øyne. Men han gav også ordren om å drepe deres undertrykker, tsar Nikolas II. Undertrykkeren kan ha vært mer eller mindre inkompetent som en allmektig hersker, og dermed mer indirekte enn direkte ansvarlig for å undertrykke sitt eget folk. Faktum er imidlertid at han var en undertrykker.

Men fortjente han å dø?

Dette spørsmålet bør stå i førersetet når vi ser på Lenins liv og politiske arbeid. Som tsaren var Lenin også mer eller mindre indirekte ansvarlig for sine handlinger. Nikolas pappa hadde gitt ordren til å drepe Lenins bror, og Lenin hadde startet en revolusjon som kunne ha vært veldig vanskelig å se gjennom til slutten hadde tsaren fortsatt levd.

Men fratok det ham ansvaret for å gi en ordre til å drepe en ubevæpnet mann og hans familie?

Dette er Lenins paradoks. Etter å ha vært i hans mausoleum, besøkte jeg Russlands statlige historiske museum. I anledning jubileet for mordet på Nikolas II, inneholder den en utstilling til minne om ham. Jeg er ikke den eneste som har måttet streve med Lenins paradoks. Vladimir Putin er også nødt til å navigere mellom å sterkt fordømme mordet og samtidig ikke fordømme Lenins sovjetiske regime.

For noen mennesker er mord en linje som ikke kan krysses. Når du har myrdet noen, er du og vil for alltid være en tyrann, et dyr, et semi-menneske. Jeg vil påstå at Lenin, som resten av oss, var et menneske med menneskelige feil. Men i motsetning til resten av oss oppnådde han store, gode ting. Og her, kanskje mer enn noe annet sted, finner man det viktigste spørsmålet om Lenin:

Kan store handlinger av heltemot unnskylde tragiske voldshandlinger?

Avhengig av hva svaret ditt er, er han sannsynligvis en helt eller et dyr. For meg vil han alltid forbli et paradoks.