I dag var jeg heldig nok til å kunne få oppleve John Hart, prisvinnende forfatter av bøker som Syndenes forlatelse og Ved elven på mitt lokale bibliotek i Bergen.

Det var en magisk opplevelse. Han snakket mye om hvor han får inspirasjon fra og hvordan han skaper karakterene sine. Men det jeg vil trekke frem for dere, kjære lesere, er tipsene han gav meg som en begynnende forfatter. Forhåpentligvis kan flere enn meg dra nytte av disse tipsene.

Jeg kan bare snakke til (sic) min egen erfaring, men jeg tror at dette kan være en universell ting.

Verden er full av folk som vil fortelle deg at du ikke kan gjøre det. Min mor sa bokstavelig talt “ikke kast bort tiden din, du vil aldri bli publisert.” Dette var etter at hun leste mine første to upubliserte romaner. Kanskje hun er inne på noe! Men jeg kan ikke høre på henne; Jeg ville ha stoppet.

Hadde jeg lyttet til alle agentene som forkastet min første roman eller min andre, ville jeg ha stoppet. Hadde jeg lyttet til kirurgen som hadde hørt at jeg hadde sluttet i jobben min for å skrive min tredje roman, som tilsnakket meg i en kaffebar, stakk meg i brystet, og sa “Hvem faen tror du at du er – den neste John Grisham,” ville jeg ha stoppet.

Så tror jeg det er mange årsaker til dette. Jeg mener, folk går bort fra sine ambisjoner hele tiden, jeg mener, det er bare en hard verden. Hvis de ser deg gå bort fra dine, så kanskje de føler seg bedre i forhold til sine beslutninger. Hvis du blir den neste Jo Nesbø, så kanskje de ikke skulle ha gått bort fra sine drømmer.

Så, det er bare slik verden fungerer – det finnes slike folk der ute. Du må finne mennesker som forstår hva du prøver å gjøre, og vil være støttende.

Men – være forsiktig med folk du ber om å lese manuskriptet. Jeg skal fortelle deg dette fra min egen erfaring – det er ingen skapning som er så usikker som en upublisert forfatter. Jeg sier ikke at det er deg, men det var meg. Hvis du leter etter noen som kan lese manuskriptet, kommer det til å være noen du stoler på – selvsagt.

Hvis de forteller deg at det er strålende, kommer du sannsynligvis til å tenke at de er snille og ikke tro på dem. Hvis de forteller deg det er fryktelig, kommer du til å bli knust, og du vil aldri skrive igjen. Det er veldig, veldig vanskelig å finne den rette leseren – noen som du stoler på, og som kan levere en tilbakemelding på en ærlig, omsorgsfull måte. Jeg var heldig i at min kone er flott sånn. Og hvis jeg lykkes, er det flott for oss begge, så hun er veldig i stand til å være ærlig.

Så jeg tror det ville vært mine to råd. Verden er full av forfattere som vil si “ta klasser, bli med på workshops” – jeg har aldri gjort noe av det, så jeg kan ikke snakke om det. Jeg tror at det finnes utallige nybegynner-feil som hindrer deg i å bli publisert – ikke deg spesielt – det er veldig viktig å lære hva nybegynner-feil er. Jeg vet ikke på hvilket nivå du skriver, men jeg har lest noen bøker. Bare “Hvordan unngå passiv stemme”, “Hvordan vise, ikke fortelle,” du vet, riktig bruk av visse typer tegnsetting, slik at jeg er i stand til å presentere et manuskript som ser ut som om det er skrevet med mål og mening.

Fordi utgivere og agenter er veldig, veldig opptatt, er de er veldig, veldig bortskjemte fordi de er oversvømte med manuskripter. De er så opptatt med de som de allerede har som fungerer, folk som selger, arbeider på neste bok og trenger forskjellige ting. Dermed er det vanskelig å finne tid til å holde liv i de nye stemmene. Så må du være veldig forsiktig med å ikke forhaste manuskriptet ut av døren.

Og la meg gi deg en personlig anekdote: så, den første romanen mislyktes, den andre romanen mislyktes, det var min tredje som ble publisert. Og dette er en nybeginner-feil, og dette er hvor ivrig jeg var. Husker du jeg snakket om at utrygghet? Det jeg ønsket var validering – jeg ville at noen i bransjen skulle si “du ikke var dum som gjorde dette en tredje gang.” Så jeg tror jeg var omtrent ti sider fra å fullføre boka, da jeg bare på slump mailet en agent det første kapittelet, og tenkte “vel jeg vil høre tilbake om kanskje seks uker.”

Vel fikk jeg en e-post samme natt fra hennes assistent som skrev  “Heidi elsker virkelig dette, hvorfor sender du ikke resten av manuskriptet?” Jeg var ikke ferdig med boken! Så jeg skrev som en gal de neste par dagene. Men da jeg sendte den avgårde, hadde jeg ikke redigert. Og så ble jeg avvist. Jeg ble avvist og avvist og forkastet. I ni måneder ble jeg avvist, før jeg endelig gjorde det jeg skulle ha gjort i første omgang, som var å gå tilbake. Jeg hadde gjort det gjennom alle disse avslagene – i ni måneder, hadde jeg ikke sett på manuskriptet. Jeg gikk tilbake og leste det med litt perspektiv, og jeg så alle de problemene som var åpenbare for alle som sa nei. Plott-hull, klein dialog, overflødige avsnitt. Og jeg fikset det!

Tre måneder med omskrivninger, jeg sendte det ut, og den første agenten som så det ville representere meg. Så forstår at, ja, det er mange agenter og utgivere der ute, men du får bare én mulighet til å gjøre et godt førsteinntrykk, så ikke ødelegg godt arbeid ved å forhaste deg. Det er veldig fristende.

Jeg håper det hjelper!