Month: September 2018

Om det russiske studentlivet.

Da jeg kom til Moskva var jeg ikke helt sikker på hva jeg kunne forvente meg.

Jeg var nok dessverre ikke godt nok forberedt. Jeg visste at livet ville bli hardt, men jeg kunne nok ikke ha forutsett hvor hardt det ville bli. Det føles på mange måter som om jeg ikke har fritid lengre. Det er ikke helt sant – men tiden jeg kan bruke på aktiviteter som skriving er blitt dramatisk innskrenket.

Heldigvis har jeg litt tid innimellom slagene. I går var jeg på markedet Danilovskij en italiensk venninne. Det var en veldig interessant opplevelse. Dessverre hadde jeg ikke råd til å kjøpe så mye, men jeg kjøpte mandariner og jordbær.

The Danilovsky market in Moscow.

The Danilovsky market in Moscow.

De siste par ukene har jeg slitt med søvnproblemer, noe jeg heldigvis har klart å finne en mer eller mindre permanent løsning på.

Jeg skal nok klare å komme meg gjennom det, og på mange måter føles det ut som om tilværelsen som russisk student gir disiplin. Samtidig vet jeg ikke hvor sunt det er å ha veldig lite fritid. Jeg misunner ikke russerne studenttilværelsen sin over tid. Spesielt med tanke på at mange studenter jobber i tillegg, noe de er nødt til for å få økonomien til å gå rundt.

The Danilovsky market in Moscow

The Danilovsky market in Moscow

Det siste er dessverre blitt mer og mer vanlig i Norge også, og jeg håper inderlig at staten etterhvert kan gi studentene sårt tiltrengte midler slik at de kan fokusere på å studere fremfor å jobbe. Hva er vitsen med å ha råd til å bo dersom man ikke har tid eller krefter til å få gode karakterer?

Om russisk alkoholforbruk

Det er ikke til å stikke under en stol at russere har et rykte  på seg for å være… tørste. Selvfølgelig finnes det her, som i andre land, mennesker som ikke drikker eller drikker veldig lite.
Men da jeg besøkte Russland for første gang i 2014 hadde Vladimir Putin endret hvor lenge butikker kunne selge alkohol. Fra å kunne selge tjuefire timer i døgnet kunne de nå bare selge frem til klokken elleve om kvelden. En ganske hard innstramming, men sett med øynene til en nordmann er det fortsatt ganske drøyt å kunne kjøpe alkohol frem til leggetid for de fleste som skal på jobb, skole eller universitet dagen etter.

Som om ikke dette var nok: etter å ha vært i Moskva i snart en måned har jeg lagt merke til at de selger øl omtrent overalt. Ikke sprit, men øl. Øl selges på Burger King, på Subway, og, sammen med kvass, på en god del kaffebrennerier og konditorier. Øl selges på kino, og enhver restaurant med respekt for seg selv har i alle fall et utvalg på fem til ti sorter, ikke inkludert sprit og drinker.

De fleste som kjenner meg vet at jeg har et liberalt forhold til alkohol, og er veldig glad i øl. Derfor er det egentlig absurd at jeg sitter her og beklager meg over for mye og for lett tilgang på øl. Likevel klarer jeg ikke å forstå den russiske alkoholkulturen.

Paulaner

Paulaner

Som nordmann er det mildt sagt vanskelig for meg å se behovet for å bestille øl sammen med kaffe om morgenen på vei til jobb, eller med eller uten familie på Burgerking (hvis du vil spise og drikke alene, kan du ikke bestille maten din på Burgerking og ta med deg ølen fra supermarkedet over gaten ut i parken?)

Og hva er vitsen med å gå på kino hvis du likevel skal drikke og ikke få med deg noen ting? Tro meg – øl og kino hører ikke sammen. En god venn av meg skulle engang anmelde en film rett etter å ha drukket ørten pils ute på byen – det gikk bare sånn halvveis.

Det kan umulig være tilbudet det er noe i veien med – det finnes ikke et supermarked i Moskva uten et rikholdig tilbud av alkoholholdige produkter – så det er nærliggende å tro at det er kulturen.

Ja, og nevnte jeg at man kan få øl i kantinen på MGIMO også? Jeg kommer til å høres ut som en reaksjonær, kristenkonservativ amerikaner nå, jeg vet det, men: hva i alle dager er det som får russerne til å tro at alkohol er en smart idé å servere til øl-tørste studenter midt i en travel studiehverdag?

Ligger det en eller annen slags omvendt, pervers logikk bak, eller er det en inneforstått sosial kodeks at hvis man bestiller øl i kantinen utenom spesielle anledninger vil alle stirre rart på en?

Kjære russere: jeg forstår det bare ikke!

Om å starte livet på nytt

I forgårs kjøpte jeg en stekepanne på en av butikkene rett ved den lokale metrostasjonen, Yugo Zapadnaya (Sør-Vest). Det markerte en uformell start på det nye livet mitt her nede. Jeg har blitt nødt til å bygge opp livet mitt på nytt, nemlig. Fra grunnen av.

Jeg er redd for at jeg vil være en annen person når jeg kommer tilbake til Norge. Senest i går tenkte jeg at jeg kom til å savne livet her helt forferdelig. Da er det viktig å forsøke å gjøre livet mitt så likt det i Norge som mulig.

Frem til i forgårs hadde jeg nesten bare spist ute her (med unntak av forrige søndag, hvor jeg lånte en stekepanne som tilfeldigvis stod på kjøkkenet). Det går fint med et norsk budsjett, men det tærer på helsen, etterhvert.

Me, in front of a giant statue of Peter I

Me, in front of a giant statue of Peter I

Apropos helsen: idag var den første dagen jeg trente. Jeg har ikke gjort det på snart to og en halv måned, og det føltes helt utrolig deilig.

Forrige uke var første uke med studier. På mandag hadde jeg bare ett fag, men på tirsdag og onsdag hadde jeg forelesninger frem til 20 og 21. På torsdag hadde jeg forelesninger frem til 13:30.

Jeg er ikke vant til å ha forelesninger på kvelden før, men fordi jeg bor rett ved campus betyr det at jeg i det minste ikke trenger å forflytte meg nevneverdig etter forelesningene. Det hjelper.

Dessuten er forelesningene på kvelden utelukkende russisk, og jeg elsker å ha fem forelesninger med det i uken. Nå virker det som om vi skal ha enda flere også, slik at vi får 18 ECTS til sammen bare for russisk. Det er fantastisk, da slipper jeg å ta så mange av de andre fagene.

Akkurat nå føles livet i Moskva litt som en blanding av ferie og universitet. Det er en bra følelse.

© 2018

Theme by Anders NorenUp ↑