Month: March 2016

Anmeldelse: Sønnen av Jo Nesbø

image

Dette er en virkelig god krimthriller. Den er også ganske brutal.
Den har fire mord pluss en torturscene, med varierende grad av intensitet.  Dette er ikke en bok for de som ikke liker den slags, med andre ord.
Men hvis du liker velskrevet, moderne krim, vil du sannsynligvis digge denne boken. Spesielt hvis du bor i Oslo eller aldri har vært der.
Jo Nesbø har mange gode beskrivelser av Oslo i denne boken, fra byens fine hoteller til områdene i øst hvor de narkomane holder til. Han har også gitt historien et variert utvalg av karakterer.
En ting jeg ikke likte var navnene. Mange er utypiske og urealistiske, som “Sonny”, “Rover” og “Ab”.
Når det er sagt er karakterene fortsatt interessante, som for eksempel hovedkarakteren Sonny som er en brutal morder men fortsatt sympatisk, rusarbeideren Martha som er veldig konfliktfylt og bruker lang tid på å innse at hun har falt for Sonny, og den kloke gamle politimannen Simon som viser seg å være veldig annerledes enn han først ser ut til.
Plottet er veldig godt snekret sammen, og vil holde deg i spenning slik en god krimthriller skal.

Endelig ferdig!

Endelig skjedde det. Jeg ferdigstilte Trouble in Trondheim: Bikers and Gangsters, og du kan lese de første 15% her. Du kan også forhåndsbestille den der, slik at du får den 29ende mars.

Snart burde sniktitter være tilgjengelig hos iTunes, Kobo og Nook også.

Dette er en fantastisk prestasjon for meg, fordi det er den lengste boken jeg noen sinne har skrevet. Akkurat nå er jeg forferdelig stolt.

Review: Hail, Caesar

Først, en innrømmelse: jeg var aldri noen stor fan av Coen brødrene. Jeg så aldri noen av filmene deres bortsett fra Bridge of Spies (som jeg elsket!), The Big Lebowski (som var ok), og Oh Brother, Where Art Thou (som var midt på treet).

Jeg hadde ikke lest eller sett noe om denne filmen når jeg gikk for å se den, så jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Filmen begynner i antikkens Roma, hvor en romersk soldat, spilt av Baird Whitlock (George Clooney), leder en flokk med fanger tilbake til hovedstaden.

Snart kutter filmen ganske brått til et skriftemål i en katolsk kirke. Her møter vi filmens faktiske protagonist, Eddie Mannix (Josh Brolin). Han er en “fikser” som jobber for et filmstudio på 1950-tallet, og filmen fremstiller en dag i hans liv.

Ralph Fiennes as Laurence Laurentz

Ralph Fiennes as Laurence Laurentz

Problemer hoper seg opp nesten umiddelbart: Whitlock blir neddopet nesten umiddelbart og kidnappet av som viser seg å være en gjeng med manusforfattere som har blitt kommunister. De krever $100,000 i løsepenger fra studio.

DeeAnna Moran (Scarlett Johanson), enda en av studioets stjerner, har blitt gravid og vil ikke ta ansvar for barnet sitt mens filmen hennes er under produksjon.

Regissøren Laurence Laurentz (Ralph Fiennes) mangler en mannlig hovedrolleinnehaver for sin siste film. Med alle disse tingene som skjer på en gang og mere til blir resultatet et lystig kaos.

Det jeg likte best med denne filmen var dens scener fra filmer som kunne vært laget på 1950-tallet, komplett med dansene seilere, dykkende havfruer, levende musikk, og rodeo-cowboyer. Filmer lages ikke på denne måten mer, og denne filmen gir et forfriskende innblikk i hvordan filmer var på den tiden.

Skuespillet er nydelig, som man skulle kunne forvente fra ensembelet i denne filmen. Alt i alt er dette likevel virkelig Brolins film, og han jobber virkelig hardt for å få deg til å føle for for alle problemene han må fikse i løpet av denne filmen.

Jeg likte også godt musikken i denne filmen, som passende nok inneholder mye jazz og storband.

Hvis du liker periodefilmer, smarte komedier, klassisk Hollywood, og/eller filmer laget av Coen-brødrene vil du definitivt like denne.