Inga Josefine Ibsdotter Lilleaas er lang, nesten like lang som navnet sitt. Med sin knallrøde leppestift og blå dådyrøyne fremstår hun som en Hollywood-prinsesse. Tenk Liv Tyler som har forvillet seg inn på Starbucks i Nordre Gate, Trondheim. Det på tross av at hun stammer fra et lite gårdsbruk og tar kaffen sin sort.
Faktum er at hun ikke bare kan ri (familien har to hester), men hun har også grunnleggende skyteferdigheter.
– Jeg tatt en del kurs, og har skutt med pappa. Det krever presisjon og konsentrasjon, noe som er deilig, men mest av alt liker jeg smell, sier hun og ler unnskyldende.
Berømmelse
På tross av at hun i filmen Kvinner i for store herreskjorter har spilt mot Hallvard Holmen, Henriette Steenstrup og Anne Krigsvoll, liker hun ikke nødvendigvis tanken på berømmelse:
– Jeg vil gjerne ha oppmerksomhet for den jobben jeg gjør. Jeg jobber med noe jeg ønsker at folk skal se, og lager det ikke bare for meg selv. Sånn sett vil man jo ha anerkjennelse for jobben man gjør, men…
Hun drar litt på det, myser med øynene.
– … alt det rundt synes jeg virker ubehagelig. Det skremmer meg litt.
Filmen ble spilt inn med hjelp fra studenter. Dette er ikke første gangen Inga har jobbet med dem, hun spilte i et bestillingsverk for ISFiT i 2009 mens hun studerte psykologi på NTNU. Hun bedyrer at hun liker å jobbe med trondheimsstudenter, og at de hun jobbet med denne gangen var superproffe, bra folk.
Hallvard var også flink, synes hun:
– Han er en veldig morsom mann. Veldig hyggelig og ivaretakende! Det er veldig fint når man er ny og ikke helt vet hva man går til. Det er bra at de man jobber med er klar over det og tar vare på deg.
Karakteren hun spiller i filmen, Sigrid, var ganske satt på forhånd, da forfatter Gunhild Øyehaug allerede hadde skrevet manus. Likevel har hun vært med på å forme den.
– Det er vanskelig å komme inn og tro at man kjenner karakteren bedre enn henne, for det gjør jeg ikke. Jeg har kommet med innspill, men forholdt meg til det de har lagt som premisser. På den andre siden har jeg absolutt farget karakteren med mine egne idéer!
I filmen blir Sigrid forelsket i den eldre forfatteren Kåre Tryvle, som spilles av Holmen. Det er to sex-scener i filmen, og én scene hvor de to karakterene roter. Sex-scenen var vanskelig å spille inn, ikke minst fordi den foregikk på et lite rom på Bakklandet hvor det var veldig varmt og mange folk var involvert.
– Det å være intim er intimt, uansett om det er på ekte eller ikke. Det å skulle være naken og være nær noen du ikke er nær er i utgangspunktet en stressende situasjon. Heldigvis blir man vant til det, og alle går inn i det med en profesjonalitet, og alle vet at det er vanskelig. Det er generelt vanskelig for kroppen å gå gjennom.
Ydmyk
Inga sier selv at hun kommer fra en fysisk teaterskole, hvor hun blant annet drev med akrobatikk. I tillegg har hun drevet med dans.
– Jeg er veldig dårlig på å ta koreografi! Aller best liker jeg å holde på med improvisasjon.
Hvis man legger til hennes årsstudium i psykologi, samt at hun kan halling, østlands- og nordlands-dialekt og lærte seg portugisisk som utvekslingsstudent til Brasil, er det ikke vanskelig å forestille seg henne som noe nær den perfekte skuespiller. Som for å understreke dette insisterer hun på at hun trives like godt på scenen som foran kamera, på samme måte som hun er like glad i å se teater som å se film. Likevel er hun ydmyk.
– Jeg føler meg veldig privilegert, og har jobbet veldig hardt hele livet for mine ambisjoner. Føler at jeg har kommet ganske langt på veien allerede og det er en veldig god følelse. Jeg føler meg virkelig privilegert som får muligheten til å gjøre ting slik som denne filmrollen her som mange andre på min alder kunne gjort like bra.
På spørsmål om hvem hun aller mest kunne tenke seg å spille mot, blir hun igjen usikker:
– Det er et sånt spørsmål jeg må ha tid til å forberede meg på. Jeg klarer ikke å velge eller huske hvem jeg liker sånn på stående fot! Hva ville du svart?
– Jeg liker veldig godt arbeidet til Leonardo DiCaprio, sier jeg.
Hun smiler.
– Det er så mange å velge mellom! Hvis jeg skulle velge realistisk tror jeg det måtte bli Espen Skjønberg. Han synes jeg er utrolig flink. Vet ikke helt hva det ville vært da… måtte vært noe nytt… en historie om en gammel mann og en ung dame, sier hun.
Enten det er ydmykhet eller stolthet som driver henne, så insisterer hun på å ta seg tid til å være til stede på Gunhild Øyehaugs høytlesning fra Vente Blinke sammen med medskuespiller Anne Krigsvoll etter intervjuet. Dette til tross for at ingen i publikum ser ut til å ense hverken henne eller Anne. Merkelig egentlig, at ingen hever et øyelokk ved synet av en norsk filmstjerne som ser ut som en Hollywood-prinsesse. Og som er lang, nesten like lang som navnet sitt.
Be First to Comment