Skip to content

Review: Hail, Caesar

Først, en innrømmelse: jeg var aldri noen stor fan av Coen brødrene. Jeg så aldri noen av filmene deres bortsett fra Bridge of Spies (som jeg elsket!), The Big Lebowski (som var ok), og Oh Brother, Where Art Thou (som var midt på treet).

Jeg hadde ikke lest eller sett noe om denne filmen når jeg gikk for å se den, så jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Filmen begynner i antikkens Roma, hvor en romersk soldat, spilt av Baird Whitlock (George Clooney), leder en flokk med fanger tilbake til hovedstaden.

Snart kutter filmen ganske brått til et skriftemål i en katolsk kirke. Her møter vi filmens faktiske protagonist, Eddie Mannix (Josh Brolin). Han er en “fikser” som jobber for et filmstudio på 1950-tallet, og filmen fremstiller en dag i hans liv.

Ralph Fiennes as Laurence Laurentz
Ralph Fiennes as Laurence Laurentz

Problemer hoper seg opp nesten umiddelbart: Whitlock blir neddopet nesten umiddelbart og kidnappet av som viser seg å være en gjeng med manusforfattere som har blitt kommunister. De krever $100,000 i løsepenger fra studio.

DeeAnna Moran (Scarlett Johanson), enda en av studioets stjerner, har blitt gravid og vil ikke ta ansvar for barnet sitt mens filmen hennes er under produksjon.

Regissøren Laurence Laurentz (Ralph Fiennes) mangler en mannlig hovedrolleinnehaver for sin siste film. Med alle disse tingene som skjer på en gang og mere til blir resultatet et lystig kaos.

Det jeg likte best med denne filmen var dens scener fra filmer som kunne vært laget på 1950-tallet, komplett med dansene seilere, dykkende havfruer, levende musikk, og rodeo-cowboyer. Filmer lages ikke på denne måten mer, og denne filmen gir et forfriskende innblikk i hvordan filmer var på den tiden.

Skuespillet er nydelig, som man skulle kunne forvente fra ensembelet i denne filmen. Alt i alt er dette likevel virkelig Brolins film, og han jobber virkelig hardt for å få deg til å føle for for alle problemene han må fikse i løpet av denne filmen.

Jeg likte også godt musikken i denne filmen, som passende nok inneholder mye jazz og storband.

Hvis du liker periodefilmer, smarte komedier, klassisk Hollywood, og/eller filmer laget av Coen-brødrene vil du definitivt like denne.

Published inReviews

Be First to Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.