Dette er et utdrag fra den nye romanen min. Jeg er virkelig forn\u00f8yd med spr\u00e5ket og f\u00f8ler at jeg har kommet langt som forfatter.<\/p>\n\n\n\n
Honey Bee, come buzz in me. I ain\u2019t seen you for so long. I need to feel you. I mean the real you – not the one described to me in song.<\/em><\/p>\n\n\n\n Madrugada<\/p>\n\n\n\n Kapittel tjue<\/strong> Like sikkert som at tunge sn\u00f8flak fortsatte \u00e5 falle n\u00e5del\u00f8st over Moskva, som kokain inn i neseboret til en av de mange jentene som for en stakket stund suger ensomheten ut av Moskvas forlatte sjeler, visste jeg at jeg m\u00e5tte diskutere denne siste nye utviklingen i saken med noen.<\/p>\n\n\n\n \u00abAnna,\u00bb sa jeg. Hun smilte, forsiktig. B\u00e5de hun og jeg visste. Visste fra sekundet hun kom inn i rommet, at jeg kom til \u00e5 velge henne, og ingen av de andre. Men jeg likte \u00e5 ha det p\u00e5 denne m\u00e5ten, likte \u00e5 ha muligheten til \u00e5 velge, som om jeg fortalte henne at ingen av de andre vil v\u00e6re gode nok for meg, uansett – det vil alltid v\u00e6re deg. Rommet var lite, formet som en slags krypt, med buet tak og avlange vegger. Det var akkurat stort nok til en stor dobbeltseng uten dyne og pute, med noen knagger og et lite speil p\u00e5 den ene veggen. P\u00e5 hver side av sengen stod et lite nattbord. Over sengen var det festet en lampe til taket, formet som et hjerte. Det var den eneste lyskilden i rommet. Jeg hang opp frakken min p\u00e5 knaggen p\u00e5 veggen, f\u00f8r jeg begynte \u00e5 kle av meg. \u00abDet er en stund siden du har v\u00e6rt her,\u00bb sa hun. Jeg hang skjorten min p\u00e5 knaggen, tok av meg buksen min og hang den ogs\u00e5 opp. \u00abJeg blitt suspendert fra jobben min,\u00bb svarte jeg \u00e6rlig. De f\u00f8rste gangene pleide jeg \u00e5 like \u00e5 ligge p\u00e5 sengen og se p\u00e5 henne kle av seg, men jeg sluttet med det da jeg begynte \u00e5 innbille meg at hun helst ville gj\u00f8re det uten \u00e5 bli glodd p\u00e5. \u00abFortell meg mer,\u00bb sa hun idet hun gled over sengen som en eller annen r\u00f8dh\u00e5ret engel, klar til \u00e5 fortrylle meg bort fra min egen ensomhet, lave selvtillit og Moskvas forfrosne gater av d\u00f8d og fordervelse i en time. Hun tok olje p\u00e5 hendene sine og begynte \u00e5 massere f\u00f8ttene mine. \u00abEn mann jeg har v\u00e6rt p\u00e5 leting etter dukket nettopp opp. Han hadde \u2026 tilsynelatende hengt seg fra en bro i n\u00e6rheten av den R\u00f8de Plassen,\u00bb sa jeg. Hun sluttet plutselig \u00e5 massere meg. Uten at jeg kunne se henne f\u00f8ltes det ut som om hele henne plutselig hadde fryst til is. Jeg sukket, nesten umerkelig. Flere \u00e5r i politiet hadde l\u00e6rt meg at ikke alle var like vant til \u00e5 h\u00f8re om d\u00f8d og drap som det jeg var. Men jeg ble likevel tatt p\u00e5 sengen, hver eneste forbannede gang, fordi jeg aldri klarte \u00e5 se det komme. \u00abTilsynelatende?\u00bb spurte hun i en silkemyk stemme, som om hun ville fors\u00f8kte \u00e5 utslette situasjonen som nettopp hadde utspilt seg. Hun hadde begynt p\u00e5 den andre foten min. Hun kilte meg under fotbladet fordi hun visste at jeg elsket det. Jeg lo litt. \u00abKan jeg sp\u00f8rre deg om noe?\u00bb spurte jeg. Hun tenkte seg om. \u00abJeg er ikke s\u00e5 glad i fetisjer. Noen av kundene mine vil at jeg skal suge f\u00f8ttene deres. Jeg lar dem \u2026 motvillig \u2026 suge f\u00f8ttene mine,\u00bb sa hun. Hun hadde kommet opp til leggene mine n\u00e5, og jobbet iherdig med \u00e5 gni de sterke fingrene sine inn i dem. \u00abFetisj er fetisj. Jeg kan ikke s\u00e5 mye om det, men jeg vet at folk ikke dreper hverandre for en fetisj,\u00bb svarte hun. Jeg sa ingenting, og lot henne fortsette oppover ryggs\u00f8ylen min, f\u00f8r hun til slutt gjorde seg ferdig med nakken og armene mine. Deretter lot hun de nakne brystene sine ber\u00f8re ryggen min, fra nederst til \u00f8verst. \u00abDu kan snu deg,\u00bb hvisket hun i \u00f8ret mitt. Jeg lot leppene mine suge brystene hennes til tonene fra et gammelt norsk band. Madrugada, tror jeg de het. Hun b\u00f8yde seg ned, bet meg i \u00f8reflippen min og begynte sakte men sikkert \u00e5 bevege underkroppen sin taktfast opp og ned. Hun hadde tatovert en stor, sort panter p\u00e5 skulderen. Hver gang hun kom mot meg med taktfaste st\u00f8t s\u00e5 den ut som om den holdt p\u00e5 \u00e5 angripe meg. Litt senere l\u00e5 vi omslynget midt p\u00e5 sengen, med lakenet under oss kr\u00f8llet sammen til en svett bylt. Jeg kikket p\u00e5 skulderen hennes. I lyset fra lampen over sengen kunne jeg s\u00e5vidt se noe som minnet om en identifikasjonskode. Jeg visste umiddelbart hva det var, og at den bare kunne ses ordentlig i infrar\u00f8dt lys. \u00abDet er sant – jeg har aldri spurt deg f\u00f8r – dette er ikke din egentlige kropp, er det?\u00bb spurte jeg og stirret lengselsfullt inn i de gr\u00f8nne \u00f8ynene hennes.<\/p>\n\n\n\n \u00abHar du noensinne brukt kroppen din p\u00e5 arbeid?\u00bb spurte jeg. Hun kysset meg.<\/p>\n\n\n\n Jeg lukket \u00f8ynene mine og henga meg til \u00f8yeblikket, fokusert p\u00e5 hver eneste bit av henne, som om jeg kunne suge sjelen hennes ut av kroppen hennes bare jeg fokuserte hardt nok. \u00abHerregud. Hva om han skammet seg?\u00bb nesten skrek jeg. Dette er et utdrag fra den nye romanen min. Jeg er virkelig forn\u00f8yd med spr\u00e5ket og f\u00f8ler at jeg har kommet langt som forfatter. Honey…<\/p>\n
\u00c5ttende oktober 2486<\/em><\/p>\n\n\n\n
Et kvarter p\u00e5 metroen senere gikk jeg av p\u00e5 Tverskaja. Den gamle metrostasjonen med sine overd\u00e5dige bueganger opplyst av enorme lysekroner fylte meg alltid meg lengsel.
Idet jeg gikk ut og mot de sm\u00e5 innsj\u00f8ene her, kalt Patriarkens Dammer, flankert av sine rader av tr\u00e6r som i vintersesongen er pyntet med lys i alle regnbuens farger og benker hvor man ofte kan finne nyforelskede par som holder hverandre i hendene og kj\u00e6rtegner hverandre, ble lengselen bare sterkere. Over meg fl\u00f8y biler og busser frem og tilbake, uten anelse om hvorfor eller hvem som gikk der, langt under dem.<\/p>\n\n\n\n
Etter noen minutters gange sto jeg foran en anonym brun d\u00f8r med en ringeklokke ved siden av. Jeg trykket p\u00e5 ringeklokken – et par minutter senere ble jeg m\u00f8tt av en asiatisk, av utseende, kyborg, med bryster som fylte vannballonger. Hun var kledd i en englehvit silkekjole.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEr hun inne?\u00bb spurte jeg.
\u00abDet vet du at hun er,\u00bb svarte hun udramatisk.
\u00abNei, jeg har faktisk ikke hatt tid til \u00e5 sjekke,\u00bb svarte jeg \u00e6rlig.
\u00abKom ned og sett deg,\u00bb sa hun.<\/p>\n\n\n\n
Jeg fulgte henne ned trappen, som for sesongen var dekorert med julelys. I bunnen av trappen, til venstre, satte jeg meg i en hvit skinnsofa og forsynte meg av karameller fra bordet foran meg. En TV p\u00e5 veggen reklamerte for selvrensende kondomer.
\u00abVent her,\u00bb sa hun, og gikk inn bak et skarlagensr\u00f8dt forheng til venstre. Etter et par minutter kom de g\u00e5ende ut i h\u00f8ye h\u00e6ler, en etter en. Alle var kledd kun i BH og g-streng, og stirret p\u00e5 meg med blikk som ikke avsl\u00f8rte i et eneste sekund hva slags inntrykk de fikk av meg. Som vanlig kom hun inn sist. Anna hadde ikke de st\u00f8rste brystene eller det lengste h\u00e5ret, men hun hadde tatoveringer. Og et glimt i de gr\u00f8nne \u00f8ynene sine som, f\u00f8rste gang jeg hadde sett henne, med sitt ildr\u00f8de h\u00e5r som lyste opp rommet som en drageflamme, fortalte meg at hun var det jeg s\u00e5 etter.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abVent her,\u00bb sa hun. Hun gikk tilbake bak forhenget og tok med seg toalettvesken sin. Deretter kom hun ut igjen og signaliserte at jeg skulle f\u00f8lge henne inn en lang, smal gang.
P\u00e5 hver side av gangen var det hvite d\u00f8rer. Hun gikk inn en d\u00f8r merket 208 omtrent i midten av gangen og signaliserte at jeg skulle f\u00f8lge etter henne.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abEn uke og fire dager. Jeg har v\u00e6rt opptatt,\u00bb svarte jeg.
\u00abKan jeg sp\u00f8rre om hva,\u00bb spurte hun.
\u00abHva jeg har v\u00e6rt opptatt med,\u00bb rettet jeg.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abS\u00e5 du har kommet for \u00e5 f\u00e5 tr\u00f8st,\u00bb spurte hun og blunket til meg.
\u00abTja. Jeg har snublet over en interessant sak,\u00bb sa jeg og tok av meg bokseren min, f\u00f8r jeg la meg p\u00e5 magen p\u00e5 den store dobbeltsengen midt i rommet.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Hun fortsatte \u00e5 massere meg.
<\/p>\n\n\n\n
\u00abVel, det som var rart – noen, enten han selv eller noen andre, hadde sprayet Morder p\u00e5 magen hans, skrevet i store, sorte bokstaver,\u00bb sa jeg.
\u00abS\u00e5 du er usikker p\u00e5 om han drepte seg selv eller ble drept?\u00bb spurte hun.
\u00abNettopp,\u00bb sa jeg.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abVel, du har betalt for tiden min,\u00bb sa hun.
\u00abHar du erfaring med fetisjer?\u00bb fortsatte jeg.
\u00abTja.\u00bb
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abEr det alt?\u00bb spurte jeg.
\u00abHvis du vil ha noen til \u00e5 piske deg er det andre her som kan gj\u00f8re det. Jeg gj\u00f8r ikke s\u00e5nt,\u00bb sa hun mykt men bestemt.
\u00abJeg liker ikke fetisjer. Men tror du det er mulig at mannen som \u2026 d\u00f8de \u2026 kunne ha sprayet seg selv?\u00bb spurte jeg.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Vi jobbet oss sakte men sikkert inn i en rytmisk dans, hvor det eneste som eksisterte var hennes st\u00f8nn og min tunge pusting. Hennes r\u00f8de ildtunge av h\u00e5r danset vilt rundt meg n\u00e5, som om den hadde blitt manet frem av en sjaman med mord i blikket. Hun satte de gr\u00f8nne \u00f8ynene i meg, og hver gang hun stirret p\u00e5 meg var det som om hun kunne se tvers gjennom sjelen min, og lese hver eneste tanke som hadde g\u00e5tt gjennom meg fra jeg ble f\u00f8dt til dette \u00f8yeblikket. V\u00e5re sjeler smeltet sammen, ble til en tyktflytende masse av k\u00e5thet, \u00f8mhet og begj\u00e6r som omslynget oss som en boble. Boblen ble st\u00f8rre og st\u00f8rre, vokste og vokste.
Til slutt sprakk den i en storm av sperm. Hun kom p\u00e5 skrittet mitt, jeg sprutet over brystene hennes, magen hennes, l\u00e5rene hennes.
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abDenne kroppen ble f\u00f8dt i et av Lenin Industries sine laboratorier. Den har et par detaljer ved seg som jeg gjerne skulle hatt i min egentlige kropp, men jeg har ikke r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe kropp til privat bruk.\u00bb
<\/p>\n\n\n\n
\u00abNei, aldri. Bare mine n\u00e6rmeste vet hvordan jeg egentlig ser ut,\u00bb sa hun.
\u00abS\u00e5 kroppen din ligger p\u00e5 bakrommet et sted, p\u00e5 is?\u00bb spurte jeg.
\u00abNoe s\u00e5nt,\u00bb sa hun og plasserte en finger over leppene mine.<\/p>\n\n\n\n
Plutselig sperret jeg \u00f8ynene opp og dyttet henne vekk. Hun s\u00e5 p\u00e5 meg som om jeg var blitt forhekset.
<\/p>\n\n\n\n
\u00abH\u00e6? Hva? Hvem?\u00bb spurte hun.
\u00abMannen som d\u00f8de. Hva om han skammet seg og ville gj\u00f8re d\u00f8den lettere \u00e5 b\u00e6re ved \u00e5 hengi seg til fetisjen sin og proklamere for hele verden at han var en morder,\u00bb sa jeg.
\u00abHadde han en erigert penis?\u00bb spurte hun, like lett som om hun spurte hvor mye klokken var.
\u00abN\u00e5r du nevner det \u2026 ja, det hadde han,\u00bb sa jeg.<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"