{"id":1312,"date":"2021-01-08T14:13:36","date_gmt":"2021-01-08T13:13:36","guid":{"rendered":"http:\/\/matsvederhus.com\/?p=1312"},"modified":"2021-01-08T14:17:56","modified_gmt":"2021-01-08T13:17:56","slug":"thor-heyerdahl-master-of-the-ocean","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/2021\/01\/08\/thor-heyerdahl-master-of-the-ocean\/","title":{"rendered":"Havkrysseren Heyerdahl"},"content":{"rendered":"\n

Thor Heyerdahl \u00e5pnet verdens \u00f8yne for kulturutveksling mellom s\u00f8r-amerikanere og Polynesia, lenge f\u00f8r noen hadde trodd at det gikk an. Kritikere mente teoriene hans var feil, men en nylig publisert studie viser noe annet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Illustrasjon: Mimi Hemsett<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Eventyreren og etnografen Thor Heyerdahl ble f\u00f8dt i 1914, p\u00e5 en tid da verden fortsatt var i en brytningsperiode mellom det kjente og ukjente. Store deler av verden var allerede kartlagt, men det gjensto fortsatt omr\u00e5der der mennesker ikke hadde satt sin fot. Sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan verden ble bosatt, og hvordan det kunne eksistere mennesker p\u00e5 noen av verdens mest avsidesliggende steder var ubesvarte. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene preget store deler av Heyerdahls liv, og en nylig publisert studie kaster nytt lys over saken.<\/p>\n\n\n\n

Hvor kom polynesierne fra?<\/h2>\n\n\n\n

Hvordan \u00f8ygruppen Polynesia ble bosatt ble et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l for Thor Heyerdahl. Var det folk fra Peru i S\u00f8r-Amerika, eller folk fra Asia som hadde befolket denne \u00f8ygruppen? P\u00e5 hans tid var den allment godtatte teorien at Polynesia m\u00e5tte ha blitt bosatt fra Asia, ettersom det l\u00e5 n\u00e6rmere.<\/p>\n\n\n\n

Heyerdahl gjorde seg derimot andre betraktninger, da han i 1937 dro p\u00e5 en kombinert bryllupsreise og ekspedisjon til \u00f8yen Fatu Hiva i Polynesia, sammen med sin f\u00f8rste kone Liv. M\u00e5let med reisen var \u00e5 forlate sivilisasjonen og leve i komplett harmoni med naturen. Under oppholdet la han merke til at vegetasjonen, vinden og havstr\u00f8mmene indikerte at Polynesia kunne ha blitt bosatt fra S\u00f8r-Amerika heller enn Asia. Den muntlige fortellertradisjonen p\u00e5 begge sider av Stillehavet om en mektig gud st\u00f8ttet ogs\u00e5 denne teorien.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Arkivfoto fra Kon-Tiki museet<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Kon-Tiki<\/h2>\n\n\n\n

Guden Viracocha lagde universet, solen, m\u00e5nen, stjernene og tiden, og ble tilbedt av s\u00f8r-amerikanere som guden av solen og stormer. Han skal ha reist seg opp fra Titikaka-sj\u00f8en i S\u00f8r-Amerika under den m\u00f8rke tiden for \u00e5 fremkalle lys. Han skapte mennesker ved \u00e5 bl\u00e5se liv i steiner, men de f\u00f8rste menneskene var hjernel\u00f8se kjemper som gjorde ham misforn\u00f8yd. S\u00e5 han \u00f8dela dem med en flod og skapte nye, bedre mennesker fra sm\u00e5 steiner. Viracocha skal ha forsvunnet over stillehavet for aldri \u00e5 returnere. Han er bedre kjent som Kon-Tiki.<\/p>\n\n\n\n

Heyerdahl undret seg over hvordan fortellinger om solguden Kon-Tiki ogs\u00e5 hadde oppst\u00e5tt p\u00e5 Polynesia.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha bodd sammen med Kwakiutl-indianerne fra 1939-1940, begynte en teori \u00e5 forme seg i hodet hans. Han bestemte seg i 1947 for at han skulle foreta den samme reisen som Kon-Tiki gjorde for over tusen \u00e5r siden for \u00e5 bevise at teorien om at Polynesia ble bosatt av s\u00f8r-amerikanere stemte. Han hadde da opplevd nederlag p\u00e5 nederlag hos vitenskapelige utgivere som nektet \u00e5 publisere teorien hans i tidsskriftene sine. Fordi ingen trodde p\u00e5 teorien hans, klarte han heller ikke \u00e5 skaffe finansiering til ekspedisjonen. Men etter \u00e5 ha samlet sammen et kobbel av modige eventyrere fra Norge og Sverige – en av dem, Torstein Raaby, skulle senere d\u00f8 i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 Nordpolen p\u00e5 ski – klarte han til slutt \u00e5 overbevise presidenten av Peru, Jose Luis Bustamente y Rivero, om at peruvianere kan ha v\u00e6rt de f\u00f8rste som satte sine f\u00f8tter p\u00e5 Polynesia. Dermed skaffet presidenten penger til veie gjennom sine kontakter i den amerikanske marinen. <\/p>\n\n\n\n

Etter 101 dager til havs, p\u00e5 en balsafl\u00e5te som alle trodde kom til \u00e5 synke, klarte Heyerdahl og mannskapet \u00e5 komme seg i land p\u00e5 atollen Raroia. Selv om ekspedisjonen var opphav til to b\u00f8ker samt en Oscar-vinnende dokumentarfilm, klarte han aldri \u00e5 overbevise andre vitenskapsfolk om at han hadde rett. F\u00f8r n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Nye funn<\/h2>\n\n\n\n

En nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Nature<\/em><\/a> viser at det likevel har v\u00e6rt kontakt mellom polynesiere og folk fra det som i dag er Colombia rundt \u00e5r 1200 e.v.t. Det var en skjebnens ironi at de f\u00f8rste s\u00f8r-amerikanerne ser ut til \u00e5 ha dukket opp p\u00e5 Fatu Hiva, som ogs\u00e5 var Heyerdahls f\u00f8rste m\u00f8te med Polynesia. Det betyr at Heyerdahl hadde rett i at verdenshavene ble krysset av folk fra eldgamle sivilisasjoner i S\u00f8r-Amerika. I og med at DNA fra S\u00f8r-Amerika finnes i dagens polynesiere, betyr det at folkene ikke bare utvekslet kultur da de m\u00f8ttes – for eksempel ananas, som opprinnelig er en S\u00f8r-Amerikansk frukt – men de fikk ogs\u00e5 barn sammen.<\/p>\n\n\n\n

Reidar Solsvik, kurator ved Kon-Tiki-museet, mener at denne studien har mye \u00e5 si for Heyerdahls etterm\u00e6le.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Studien beviser at det m\u00e5 ha eksistert kontakt mellom s\u00f8r-amerikanere og polynesiere. Hvis det skulle vise seg ved senere unders\u00f8kelser at s\u00f8r-amerikanske indianere faktisk har seilt ut i Stillehavet og ankommet Polynesia f\u00f8r<\/em> antatt asiatiske sivilisasjoner, s\u00e5 ville det bli enda mer betydningsfullt, sier Solsvik.<\/p>\n\n\n\n

Han tror at Heyerdahl ville sagt seg godt forn\u00f8yd med studien.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Han hadde i hvert fall fokusert p\u00e5 det faktum at sp\u00f8rsm\u00e5lene han stilte i alle \u00e5r var vel funderte, og at de nye studiene gj\u00f8r at de n\u00e5 endelig kan diskuteres ordentlig.<\/p>\n\n\n\n

Galapagos<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I 1953, kort tid etter Kon-Tiki ekspedisjonen, dro Heyerdahl sammen med to arkeologer til Galapagos-\u00f8yene. Heyerdahl trodde at ogs\u00e5 disse \u00f8yene f\u00f8rst ble befolket av s\u00f8r-amerikanere. De fant inka-fl\u00f8yter og glassk\u00e5r fra keramikk som underbygget denne teorien. Etter DNA-funnene i Polynesia virker det sannsynlig at han kan ha hatt rett ogs\u00e5 her. Tidligere studier har vist at det er DNA som stammer fra S\u00f8r-Amerika blant befolkningen p\u00e5 P\u00e5ske\u00f8ya. Forskningsmagasinet Apollon<\/em><\/a> skrev om slike funn i 2007.<\/p>\n\n\n\n

I 1999, over f\u00f8rti \u00e5r senere, lanserte Heyerdahl Heyerdahl-prisen<\/a>. For \u00e5 kvalifisere for prisen, m\u00e5 den nominerte ha gitt et enest\u00e5ende bidrag til fordel for milj\u00f8et. Heyerdahl var alts\u00e5 flere ti\u00e5r foran resten av verden n\u00e5r det kom til \u00e5 innse at vi holder p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge kloden med forurensning.Heyerdahl d\u00f8de tre \u00e5r etter lanseringen av Heyerdahl-prisen, i Colla Michieri i Italia, der han feiret p\u00e5sken sammen med familien.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Thor Heyerdahl \u00e5pnet verdens \u00f8yne for kulturutveksling mellom s\u00f8r-amerikanere og Polynesia, lenge f\u00f8r noen hadde trodd at det gikk an. Kritikere mente teoriene hans var…<\/p>\n

Continue readingHavkrysseren Heyerdahl<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[235,135,116],"tags":[134,276,278,100],"class_list":["post-1312","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-science","category-travels","category-writing","tag-peru","tag-polynesia","tag-sor-amerika","tag-thor-heyerdahl","entry"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.0","language":"no","enabled_languages":["en","ru","no"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1312"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1322,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312\/revisions\/1322"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}