{"id":1251,"date":"2020-06-03T00:20:18","date_gmt":"2020-06-02T22:20:18","guid":{"rendered":"http:\/\/matsvederhus.com\/?p=1251"},"modified":"2020-06-04T00:14:00","modified_gmt":"2020-06-03T22:14:00","slug":"a-danish-russian-tragedy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/2020\/06\/03\/a-danish-russian-tragedy\/","title":{"rendered":"En dansk-russisk tragedie"},"content":{"rendered":"\n

Av Mats Vederhus og Helene Gammelmark Pedersen<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den siste tsaren Nikolas II and keiserinne Alexandra med deres s\u00f8nn Aleksej og fire d\u00f8tre. Om alle ble drept av Bolsjevikene under revolusjonen er fortsatt et mysterium.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Da den siste russiske tsar, Nikolas II, ble myrdet den 17 juli 1918, forsvant over tre hundre \u00e5r med russisk monark-slekt med ham. Det mange ikke vet er at en del av dansk kongeslekt samtidig d\u00f8de ut.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Noen ytterst f\u00e5 som opplevde kongefamilien p\u00e5 n\u00e6rt hold, var s\u00e5 heldige at de overlevde massakren i 1918 \u2013 de fleste av dem fordi de ikke het Romanov til etternavn. En av dem som kunne fortelle sin historie het Theodora Krarup. Hun returnerte til Danmark etter revolusjonen og ga ut boken 42 \u00e5r i Czarriget og Sovjet.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Et nytt liv i Russland<\/h2>\n\n\n\n

Krarup var utdannet maler i Paris, og likte \u00e5 reise. Lei av Danmark og full av eventyrlyst dro hun, en kald desemberdag i 1896, fra Helsinki med tog til St. Petersburg \u2013 Russlands dav\u00e6rende hovedstad. Da hun ankom var det julaften. Noe av det f\u00f8rste Krarup gjorde i St. Petersburg var \u00e5 f\u00e5 en audiens med enkekeiserinnen (tsaritsaen<\/em>) Dagmar.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Krarup hadde keiserinnen en dyp og litt hes stemme, med en rar aksent. Enkekeiserinne Dagmar, tidligere prinsesse av Danmark, var mor til Nikolas II \u2013 Russlands siste tsar. Maleren presenterte seg for keiserinnen, og nedtegnet f\u00f8lgende dialog fra f\u00f8rste m\u00f8te:  <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg tror du er kompetent, og hvis du vil kan du f\u00e5 male et bilde for meg av min avd\u00f8de mann, Aleksander III. Tror du at du kan gj\u00f8re det?, spurte Dagmar.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Ja, jeg er ganske sikker p\u00e5 at jeg kan gj\u00f8re det.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Godt. Da vil jeg hente smoking-jakken hans. Du kan putte den p\u00e5 en mannekeng. Jeg antar at du vet hvordan han s\u00e5 ut fra fotografier.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Theodora Krarup som ung.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Theodora Krarup endte opp med \u00e5 male en rekke bilder for Dagmar. Keiserinnen hadde blitt oppdratt av sin mor, dronning Louise, til \u00e5 snu p\u00e5 kjolene sine n\u00e5r de begynte \u00e5 bli gamle \u2013 hun var alts\u00e5 sparsommelig i sine vaner. Derfor ville hun alltid vite hva Krarup brukte pengene til, slik at hun visste at de ikke gikk til spille.<\/p>\n\n\n\n

Dagmar hadde blitt giftet bort til Aleksander II, av sin far Christian IX som ble senere kjent som \u00abEuropas svigerfar\u00bb p\u00e5 grunn av alle landene hans barn ble herskere over. Men sp\u00f8r man den danske professor i russisk historie, Erik Kulavig, p\u00e5peker han at det neppe var av stor betydning. Likevel medgir han at det muligens vil ha kunnet hjulpet noen f\u00e5 forretningsmenn. Kulavig forklarer at Alexander II mente at det var p\u00e5 tide \u00e5 finne den kommende keiserinnen utenfor Tyskland, hvor man tradisjonelt hadde hentet dem. Valget falt dermed p\u00e5 Danmark. Han sendte sin eldste s\u00f8nn til K\u00f8benhavn for \u00e5 fri til Dagmar.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Dessverre d\u00f8de han et \u00e5r senere, men p\u00e5 d\u00f8dsleiet bad han Dagmar om \u00e5 gifte seg med hans yngre bror, den senere Alexander III. <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne gifte seg inn i den russiske tsarfamilien kreves det et religi\u00f8st grunnlag. Dette f\u00f8rte til at Dagmar konverterte fra Lutheranisme til Russisk-Ortodoksisme og endret navn til Maria Feodorvna. I f\u00f8lge Kulavig er det normalt \u00e5 skifte navn i denne anledning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
En reproduksjon av en av Theodora Krarups portretter av Rasputin. Kikker man godt etter ser man underskriften i h\u00f8yre hj\u00f8rne.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Aleksander IIIs d\u00f8d<\/h2>\n\n\n\n

Dagmars andre mann, Aleksander III d\u00f8de i 1894. If\u00f8lge Krarup, skrev engelske aviser p\u00e5 denne tiden at Dagmar ikke \u00f8nsket sin eldste s\u00f8nn Nikolas som tsar. Han var veik, og hun foretrakk den yngre Mikhail, som var intelligent og elsket av alle. I etterp\u00e5klokskapens lys hadde hun antagelig rett. Aleksander d\u00f8de da han var 49 \u00e5r gammel, og fikk derfor aldri tid til \u00e5 oppdra Nikolas i rollen som tsar.<\/p>\n\n\n\n

Som om ikke dette var nok, hadde Nikolas bestemt seg for \u00e5 forlove seg med prinsesse Alix av Hesse, som var kjent som maktsyk og sm\u00e5lig. Hun kom aldri overens med sin svigermor, og bidro med dette til et vedvarende d\u00e5rlig forhold mellom det gamle og det nye hoffet. Disse elementene var med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke tragedien som skulle utspille seg videre. <\/p>\n\n\n\n

Likevel, Nikolas utnevnte Mikhail som tsar etter sin abdikasjon i 1917, fordi han ville at s\u00f8nnen Aleksej skulle forbli i hans og Alix\u2019 varetekt. En av historiens mange ironier som utspilte seg under de russiske revolusjonene var alts\u00e5 at Dagmar endelig fikk sin dr\u00f8m oppfylt, 23 \u00e5r senere. Mikhail ble, i likhet med Nikolas, til slutt ogs\u00e5 drept. Kroppen hans ble tatt med til en st\u00e5lfabrikk og kastet i ovnene.<\/p>\n\n\n\n

Rasputin<\/h2>\n\n\n\n

En av de ytterst f\u00e5 som kom tett innp\u00e5 den nye tsar-familien til Nikolas var Gregorij Efimovitsj Rasputin, vanligvis bare kjent ved etternavnet. Som s\u00e5 mange andre ble Theodora Krarup fascinert av den lange og hengslete helbrederen fra Sibir. Han hadde kommet til det unge kongeparet via felles bekjente som hadde anbefalt ham for Aleksej, tronarvingen f\u00f8dt med bl\u00f8dersykdommen hemofili.<\/p>\n\n\n\n

Rasputin hadde rukket \u00e5 bli s\u00e5pass kjent i St. Petersburg at Theodora m\u00e5tte st\u00e5 i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 audiens med ham. Han var kledd i en hvit silkeskjorte med broderte motiv, og ba henne ta plass. I boken 42 \u00e5r i Czarriget og Sovjet<\/em> beskriver hun sitt f\u00f8rste m\u00f8te med ham:<\/p>\n\n\n\n

\u00abMitt inntrykk av ham var ikke slik at jeg umiddelbart falt p\u00e5 kn\u00e6rne mine, noe jeg senere s\u00e5 at mange kvinner gjorde, selv de mest utmerkede og stolte. Men jeg kan ikke nekte for at fra hans person utstr\u00e5lte stor, man kunne faktisk si, dominerende kraft. H\u00e5ret og fullskjegget var en slags m\u00f8rkebrun. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva er navnet ditt, spurte Rasputin etter at jeg hadde hilst p\u00e5 ham. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Theodora Ferdinandovna \u2013 en malerinne, svarte jeg\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Etter denne samtalen gikk Theodora gledelig med p\u00e5 \u00e5 male Rasputin for 300 rubler.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av sine, angivelig, helbredende evner og hans evne til \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 kaste seg p\u00e5 kn\u00e6rne for ham, er det kanskje ikke s\u00e5 rart at det etterhvert begynte \u00e5 spre seg et rykte om at tsar Nikolais kone, Alix, var utro med Rasputin\u2026 <\/p>\n\n\n\n

\u2013 En del historikere mener at ryktene om at Rasputin hadde adgang til keiserinnens sovev\u00e6relse, og at tsaren ble gjort til hanrei, spilte en st\u00f8rre rolle for tsardynastiets sammenbrudd enn noe annet, sier Kulavig. <\/p>\n\n\n\n

Ikke minst fordi b\u00e5de Nikolai og Alix insisterte p\u00e5 den aller h\u00f8yeste diskresjon om s\u00f8nnen Aleksejs hemofili. Hvis det kom ut at tronarvingen til Romanov-tronen led av en potensielt d\u00f8delig sykdom, tenkte de at det ville v\u00e6re en enorm skandale. Ingen visste derfor den sanne grunn til Rasputins tilstedev\u00e6relse. <\/p>\n\n\n\n

Ironisk nok f\u00f8rte all denne diskresjonen nettopp til at Alix, som allerede var upopul\u00e6r blant folket, ble enn\u00e5 mer upopul\u00e6r. Hennes omgang med Rasputin ble derfor plutselig mer bensin p\u00e5 b\u00e5let for de som ville ha revolusjon i Russland.<\/p>\n\n\n\n

Til Theodora Krarup sa Rasputin at ryktet bare var nettopp det \u2013 et rykte. Han ville f\u00f8rst og fremst hjelpe den lille Aleksej, og st\u00f8tte moren og faren med hjelp og r\u00e5d n\u00e5r de ba ham om det.  <\/p>\n\n\n\n

Rasputin ble til slutt drept av blant andre Feliks Jusupov, en russisk aristokrat, en sen desembernatt i 1916. Jusupov-slekten var adel i Russland, og n\u00e6re venner av tsar-familien. De var av den oppfatning at Rasputins innblanding i keiserlige aff\u00e6rer til slutt ville \u00f8delegge hele Romanov-slekten. De hadde ingen anelse om hvor rett de skulle f\u00e5. Det er de som mener at Rasputin og ryktene rundt ham var avgj\u00f8rende for hvor blodig massakren av tsarfamilien ble. Da urokr\u00e5ken ble myrdet, befant Theodora Krarup seg i huset hans, hvor hun ventet p\u00e5 at han skulle komme tilbake fra en tur p\u00e5 byen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rasputin fotografert av Theodora Krarup selv.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Revolusjonens start<\/h2>\n\n\n\n

Bare noen m\u00e5neder etter attentatet p\u00e5 Rasputin begynte kaoset i Russland for alvor \u00e5 ta form. F\u00f8rste verdenskrig hadde brutt ut i 1915, og tsarens tap mot Japan i krigen fra 1904-1905 var fortsatt friskt i minne hos den jevne russer. Da innenriksminister Aleksander Bulygin allerede p\u00e5 den tiden, foreslo at politiske konsesjoner kanskje var p\u00e5 sin plass, svarte tsaren: \u00abEn skulle tro De var redd for at en revolusjon ville bryte ut!\u00bb. Bulygin p\u00e5pekte da at revolusjonen allerede hadde startet. Tsaren hadde, hverken politisk eller sosialt, r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den tapende side i denne nye krigen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 tross av at Tyskland skulle komme til \u00e5 tape f\u00f8rste verdenskrig, endte de opp med \u00e5 vinne mot Russland, ved at de satte betydelige summer inn for \u00e5 sende Vladimir Lenin tilbake til Russland fra eksil og hjelpe ham \u00f8konomisk. Da tsareren etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble tvunget til \u00e5 abdisere, ble han og hans familie etterhvert forflyttet til Tobolsk, og til slutt til Ekaterinburg med tog. P\u00e5 dette tidspunktet hadde Dagmar allerede kommet seg i sikkerhet i Kiev.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Etter en krangel med sin svigerdatter, Alix og sin s\u00f8nn om Rasputin \u2013 som hun ville ha fjernet fra hoffet fordi hun mente han \u00f8dela Russland \u2013 forlot hun hovedstaden og bosatte seg i Kiev. Der ble hun boende til 1919, hvor hun motvillig lot seg evakuere fra Krim p\u00e5 et engelsk krigsskip, sier Kulavig.<\/p>\n\n\n\n

Da 300 \u00e5rs tsarslekt forsvant<\/h2>\n\n\n\n

Theodora fortsatte \u00e5 ha kontakt med tsar-familien via brev. I Tobolsk savnet Alix en engelsk marmelade som hun pleide \u00e5 spise, noe Theodora laget til henne og sendte i posten. I retur fikk hun en mengde varer som var blitt nesten umulige \u00e5 f\u00e5 tak i: Makaroni, mel, sm\u00f8r, te, kaffe og lignende.<\/p>\n\n\n\n

Nikolas og Alix ble etterhvert flyttet sammen med barna til Ekaterinburg, hvor de skulle m\u00f8te sitt endelikt.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Da Nikolas og Alix ble skutt p\u00e5 ordre fra Moskva den 17. juli 1918, forsvant over tre hundre \u00e5r med russisk monark-slekt med dem. Da Dagmar d\u00f8de 80 \u00e5r gammel den 13. oktober p\u00e5 Klampenborg utenfor K\u00f8benhavn, hadde hun p\u00e5 merkverdig vis klart \u00e5 overleve sin mann og to s\u00f8nner. Hennes eneste datter hadde klart \u00e5 flykte til England, og d\u00f8de i 1960 utenfor kommunistenes kl\u00f8r.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 tross av, eller kanskje p\u00e5 grunn av, den n\u00e6rmest totale utslettelse av romanovene, gikk det rykter om at den dansk-russiske monark-slekten hadde overlevd. Nesten fra dag \u00e9n ble det fortalt at tsarens yngste datter, Anastasia, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te skal ha overlevd. I 1991 ble kroppen hennes funnet nedgravd i skogene utenfor Ekaterinburg sammen med sin familie. DNA og bilder ble brukt for \u00e5 identifisere kroppene, selv om man f\u00f8rst trodde at Anastasias kropp egentlig var Marias. Problemet var bare at det manglet to kropper.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Kroppene ble funnet i 2007, og antatt \u00e5 v\u00e6re Maria og Aleksej. Men dette bestrides av den russisk-ortodokse kirken den dag i dag, som nekter \u00e5 gj\u00f8re kroppene til helgener og begrave dem sammen med resten av familien. Over hundre \u00e5r etter at tsar Nikolas II ble skutt, er sp\u00f8rsm\u00e5let om den danske og russiske monarkslektens overlevelse derfor fortsatt et \u00e5pent mysterium.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Mats Vederhus og Helene Gammelmark Pedersen Da den siste russiske tsar, Nikolas II, ble myrdet den 17 juli 1918, forsvant over tre hundre \u00e5r…<\/p>\n

Continue readingEn dansk-russisk tragedie<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[254,255,256,116],"tags":[270,273,271,267,269,275,268,272,258,274],"class_list":["post-1251","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-faberge","category-romanovs","category-st-petersburg","category-writing","tag-aleksey","tag-alexandra","tag-anastasia","tag-dagmar","tag-maria","tag-olga","tag-rasputin","tag-romanova","tag-romanovs","tag-tatiana","entry"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.0","language":"no","enabled_languages":["en","ru","no"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1251","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1251"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1251\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1277,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1251\/revisions\/1277"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1251"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1251"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1251"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}