{"id":503,"date":"2016-03-16T17:31:31","date_gmt":"2016-03-16T16:31:31","guid":{"rendered":"http;\/\/matsvederhus.com\/?page_id=503"},"modified":"2016-07-14T02:58:05","modified_gmt":"2016-07-14T00:58:05","slug":"the-black-sheep","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/the-black-sheep\/","title":{"rendered":"Det sorte f\u00e5ret"},"content":{"rendered":"
\"Kathrine
Kathrine Johansen in her dressing room.<\/figcaption><\/figure>\n

Kathrine Thorborg Johansen kommer fra en familie med nesten bare leger, men angrer ikke p\u00e5 at hun ble skuespiller av den grunn. <\/strong><\/p>\n

Johansen, aktuell med teaterstykkene Doppler<\/em> og Det er bedre \u00e5 kappe det av enn \u00e5 g\u00e5 gjennom livet<\/em>, sitter i garderoben sin i andre etasje p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater og reflekterer over hvorfor hun ble skuespiller. Hun begynte p\u00e5 dramalinjen da hun var sytten \u00e5r, og fulgte opp med et \u00e5r p\u00e5 teaterlinjen p\u00e5 Romerike Folkeh\u00f8gskole.<\/p>\n

\u2014 Begge foreldrene mine er leger, s\u00f8steren min er akkurat ferdig utdannet lege, og broren min har akkurat bestemt seg for \u00e5 studere fysioterapi. S\u00e5 det er veldig tydelig hvem som er det sorte f\u00e5ret i familien, sier hun. Etter folkeh\u00f8gskolen kom hun rett inn p\u00e5 Teaterh\u00f8gskolen.<\/p>\n

\u2014 De tenkte nok at: \u00abN\u00e5r hun f\u00f8rst har kommet inn der, da g\u00e5r det nok greit\u00bb. Akkurat n\u00e5 spiller hun datteren til Erlend Loes karakter, Doppler, i Tr\u00f8ndelag Teaters adaptasjon av boken.<\/p>\n

\u2014 Vi snakker jo oss egentlig gjennom hele boken, i tillegg til at vi har lagt til masse scener. I boken er min karakter, den fjorten \u00e5r gamle datteren som er sykelig opptatt av Ringenes Herre, med i tre sider eller noe. Men i stykket har jeg en ganske stor rolle, fordi vi utviklet karakteren ganske langt.<\/p>\n

Kunstspirer<\/h2>\n

Johansen har veldig mye helsevesen i familien sin, men var spesielt knyttet til sin farfar.<\/p>\n

\u2014 Han var liksom pioneren som br\u00f8t ut av arbeiderklassen og begynte p\u00e5 universitetet \u2026 Hun legger om stemmen sin og gj\u00f8r noen h\u00f8yverdige fakter med armene for \u00e5 indikere hvor stort det var.<\/p>\n

\u2014 \u2026 og ble lege, men han drev med kunstmaling p\u00e5 si. Jeg husker at han fortalte historier om sin mor som ogs\u00e5 var en fattig arbeiderkvinne. Hun stod over kj\u00f8kkenbenken i gl\u00f8den fra et stearinlys og leste skj\u00f8nnlitteratur. Folk i min familie har hatt en kreativ spire i seg, men ikke yrkesmessig.<\/p>\n

Reflektert<\/h2>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som inspirerer henne som skuespiller blir hun nesten overveldet fordi hun synes sp\u00f8rsm\u00e5let er s\u00e5 stort. Hun stopper seg selv midt inne i setninger, tilsynelatende for \u00e5 reflektere over det hun har sagt og s\u00f8ke etter poenger i resonnementet hun holder p\u00e5 \u00e5 bygge.<\/p>\n

\u2014 Det m\u00e5 vel v\u00e6re noe rettet mot hvorfor vi beh\u00f8ver kunst generelt i v\u00e5rt samfunn \u2013 hva vi skal med det, eller hva vi f\u00e5r ut av det. Jeg tror det handler om at man\u2026 noen ganger kan forandre folks liv og folks\u2026 oppfattelse av omverdenen eller seg selv. Man kan ogs\u00e5 skape et annet eller st\u00f8rre rom for tenkning og refleksjon. Noen ganger kan det ogs\u00e5 v\u00e6re deilig \u00e5 flykte inn i en annen virkelighet eller oppdage nye perspektiver.<\/p>\n

Tilkalle oppmerksomhet<\/h2>\n

Da skuespiller og bergenser Helge Jordal nylig fylte sytti \u00e5r, hadde Nrk.no et langt portrettintervju med ham, hvor han blant annet sammenlignet teater med det \u00e5 finne gode m\u00e5ter \u00e5 fortelle historier p\u00e5. Noen f\u00e5r publikum til \u00e5 h\u00f8re bedre etter enn andre, mener han. Johansen er enig i at noen skuespillere drar mer oppmerksomhet mot seg enn andre.<\/p>\n

\u2014 Det f\u00f8ler jeg kanskje handler mest om at man hengir seg selv til arbeidet sitt, eller at man har et genuint \u00f8nske om \u00e5 fortelle et eller annet, eller formidle et bud\u2026 \u00e5h, jeg hater ordet \u00abbudskap\u00bb. Eller at man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 kontakt med publikum eller medskuespillere, og derfor setter seg selv fri. Det er nesten helt umulig. Det er noen som f\u00e5r det til, og de er helt fantastiske \u00e5 se p\u00e5.<\/p>\n

Johansen synes det er noe moraliserende over ordet \u00abbudskap\u00bb.<\/p>\n

\u2014 Jeg f\u00e5r f\u00f8lelsen av at \u00abn\u00e5 skal vi ta opp dette temaet, og s\u00e5 skal publikum tenke d\u00e9t eller d\u00e9t.\u00bb I min korte yrkeskarriere p\u00e5 to og et halvt \u00e5r har jeg l\u00e6rt at hver publikummer er forskjellig og b\u00f8r f\u00e5 oppleve en forestilling p\u00e5 sin egen m\u00e5te. Johansen foretrekker forestillinger som ikke har en klar moral eller et klart budskap, hvor man heller tar opp et tema og ser p\u00e5 det, s\u00e5 publikum kan tenke litt selv hva de synes om det.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 den annen side, bare ved at man tar opp et tema sier man jo noe om det. Dette budskapet kan endres bare ved at skuespillerne posisjonerer seg litt annerledes p\u00e5 scenen, for eksempel. Som den skuespilleren hun er, har hun er bred og variert smak.<\/p>\n

\u2014 Jeg elsker film. Hvis jeg kunne valgt fra \u00f8verste hylle kunne jeg tenkt meg \u00e5 jobbe med den kanadiske regiss\u00f8ren Xavier Dolan. Han laget filmen Mommy, som er fantastisk. Og til slutt utbryter hun \u00abOg Ruben \u00d6stlund, selvf\u00f8lgelig!\u00bb<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kathrine Thorborg Johansen kommer fra en familie med nesten bare leger, men angrer ikke p\u00e5 at hun ble skuespiller av den grunn. Johansen, aktuell med…<\/p>\n

Continue readingDet sorte f\u00e5ret<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-503","page","type-page","status-publish","hentry","entry"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.0","language":"no","enabled_languages":["en","ru","no"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/503","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=503"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/503\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":560,"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/503\/revisions\/560"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/matsvederhus.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=503"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}