Du vet de dagene hvor du v\u00e5kner opp og bare vil skyte deg selv fordi verden er et forferdelig sted og du bare vil at noen skal klemme deg og si “alt kommer til \u00e5 g\u00e5 bra”?<\/p>\n
Jeg hadde en av de dagene i dag, men jeg hadde ingen til \u00e5 klemme meg s\u00e5 jeg bare begynte \u00e5 skrive, som ser ut til, i \u00f8kende grad, \u00e5 v\u00e6re m\u00e5ten jeg finner ut av verden p\u00e5.<\/p>\n
Under f\u00f8lger et utdrag fra det som vil bli min nye bok, med den forel\u00f8pige arbeidstittelen 2486. H\u00e5per du liker det!<\/p>\n
Idet jeg h\u00f8rer meldingen en gang til – \u201cjeg venter deg utenfor Delovoy Tsentr\u201d og g\u00e5r av p\u00e5 metrostasjonen, med sine – BESKRIVELSE HER – innser jeg hvor hun m\u00e5 v\u00e6re.
\nJeg g\u00e5r til rulletrappen og l\u00f8per oppover, i en fart som gj\u00f8r at jeg f\u00e5r mange blikk idet jeg passerer menneskene p\u00e5 h\u00f8yre side av meg, mange av dem kledd i pels. \u201cHan er bionisk,\u201d tenker de nok.
\nDa jeg har forsert rulletrappen l\u00f8per jeg ut av stasjonen og kikker opp p\u00e5 F\u00f8derasjonst\u00e5rnet – tre hundre og seksti meter h\u00f8yt. Hvordan hun har klart \u00e5 finne ut av at jeg hater h\u00f8yder forst\u00e5r jeg ikke. Det er ikke akkurat noe jeg har g\u00e5tt rundt og proklamert. Men til tider virker det som om hun kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Der det st\u00e5r foran meg ser F\u00f8derasjonst\u00e5rnet mest av alt ut som et gigantisk seil av glass, noe som kunne v\u00e6rt bygget i Dubai, men er helt malplassert i Moskva. Men p\u00e5 den annen side – hva er egentlig Moskva om ikke en salig blanding av arkitektur fra Sovjetunionen som alltid satte funksjon over form, moderne kolosser som krampaktig fors\u00f8ker \u00e5 late som om de befinner seg lengre vest i Europa enn de egentlig gj\u00f8r, og ulike bygninger fra forskjellige tidsepoker som er blitt skj\u00f8vet inn her og der etter den til enhver tids r\u00e5dende forgodtbefinnende.
\nN\u00e5r jeg begynner \u00e5 forsere gaten mot F\u00f8derasjonst\u00e5rnet blir jeg m\u00f8tt av en vegg av sn\u00f8 og vind, som kryper inn under hver pore i huden, f\u00e5r de kunstige lemmene mine til \u00e5 knirke i s\u00f8mmene og f\u00e5r meg til \u00e5 angre p\u00e5 at jeg i det hele tatt befinner meg ute p\u00e5 gaten, utenfor sengen min, utenfor min egen forstand, jaktende p\u00e5 en gal seriemorder som av en eller annen grunn har bestemt seg for at i kveld, den kaldeste s\u00e5 langt i \u00e5r, er et perfekt tidspunkt \u00e5 lokke meg opp p\u00e5 taket av Moskvas h\u00f8yeste bygning.
\nJeg kommer inn i resepsjonen p\u00e5 F\u00f8derasjonsbygningen. [BESKRIVELSE] Jeg ser ut som et sn\u00f8monster, dekket som jeg er fra topp til t\u00e5, og rister av meg sn\u00f8en f\u00f8r jeg fortsetter til heisen som skal ta meg til \u00f8verste etasje.
\nOppe i \u00f8verste etasje finner jeg en n\u00f8dutgang og dytter opp d\u00f8ren. Ute p\u00e5 taket er det helt tomt. Jeg ser meg rundt. P\u00e5 den andre siden av taket st\u00e5r en stige festet til en vegg. Den ser vaklevoren ut, skjelvende i den sterke vinden.
\nMen hun m\u00e5 v\u00e6re der oppe, tenker jeg, s\u00e5 jeg g\u00e5r motvillig over taket, med sn\u00f8 og vind rett i ansiktet, og begynner \u00e5 forsere stigen. Den knirker idet jeg sakte men sikkert beveger meg oppover. Idet jeg er omtrent halvveis dukker det opp to bl\u00e5 lys p\u00e5 toppen av stigen. De har samme st\u00f8rrelse og form som to \u00f8yne, men jeg klarer ikke \u00e5 avgj\u00f8re om de ser p\u00e5 meg. De bare stirrer, som to bl\u00e5 hull som lyser opp det hjerteskj\u00e6rende kalde m\u00f8rket jeg forserer.
\nLike fort som de dukket opp forsvinner de igjen, og etterlater seg et stummende m\u00f8rke. Da jeg til slutt kravler over toppen av stigen og l\u00f8fter hodet f\u00e5r jeg \u00f8ye p\u00e5 henne: to meter h\u00f8y – minst – kledd i sort fra topp til t\u00e5, med en tilh\u00f8rende kappe som blafrer i vinden. Ansiktet er metallisk, og bare sm\u00e5 flekker av kunstig hud er igjen av det som vanligvis ville ha dekket det indre. Hun ville sett ut som hundre tusen rubler om ikke s\u00e5 mye av det indre hadde v\u00e6rt avdekket – hun har h\u00f8ye kinnben, en stor munn og et symmetrisk ansikt. Hun har en slags skjerm p\u00e5 hodet, og fra den skinner to bl\u00e5 lys. \u201cDet m\u00e5 v\u00e6re en skjerm som hjelper henne \u00e5 se ultrafiolett lys,\u201d tenker jeg.<\/p>\n\u201cDu fant meg,\u201d utbryter hun. Stemmen er hul, raspende, nesten like metallisk som resten av ansiktet. \u201cHun m\u00e5 ha endret stemmen sin n\u00e5r hun spilte inn meldingene,\u201c tenker jeg.<\/p>\n
\u201cHva vil du meg,\u201d sp\u00f8r jeg. Hun legger hodet p\u00e5 skakke som om hun ikke helt forst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
\u201cSp\u00f8rsm\u00e5let er vel snarere, hva vil du meg,\u201d sp\u00f8r hun.<\/p>\n
\u201cJeg vil arrestere deg,\u201d svarer jeg t\u00f8rt.<\/p>\n
\u201cOg s\u00e5 jeg som trodde du var kommet for \u00e5 f\u00e5 svar,\u201d sier hun.<\/p>\n
\u201cSvar,\u201d sp\u00f8r jeg.<\/p>\n
\u201cSvar p\u00e5 hvorfor jeg drepte alle de menneskene – hvorfor de fortjente \u00e5 d\u00f8.\u201d<\/p>\n
\u201cAntagelig fordi du er enn\u00e5 en av dem som tror de befinner seg over loven,\u201d sier jeg, uten \u00e5 h\u00f8res s\u00e6rlig overbevisende ut.<\/p>\n
\u201cKom igjen, du er smartere enn som s\u00e5. Du vet at alle de jeg drepte var mennesker – ingen av dem var bioniske, og alle hadde uttalt seg negativt om bioniske livsformer. Alle sammen \u00f8nsket oss d\u00f8de, og fortjente \u00e5 d\u00f8. Om jeg ikke hadde tatt meg av dem, kunne de utryddet hele rasen v\u00e5r, inkludert deg.\u201d<\/p>\n
Jeg stirrer p\u00e5 henne som om hun er gal.<\/p>\n
\u201cIkke se p\u00e5 meg p\u00e5 den m\u00e5ten. Kanskje du tror du er bedre enn vanlige bioniske livsformer fordi du var menneske, og fortsatt har et biologisk hjerte. Jeg vet de fortalte deg at hjernen din er biologisk, men det var en l\u00f8gn, Dimitrij. Hjernen din best\u00e5r for det meste av nedbrytbar plast, karbon og silikon. Alle minnene dine, alle du noengang kjente, hele livet ditt er lagret der. Men de kan n\u00e5r som helst logge seg inn og se det du ser, h\u00f8re det du h\u00f8rer og f\u00f8le det du f\u00f8ler. Du er en slave – deres slave, Dimitrij. Om du ikke lengre fortsetter \u00e5 gj\u00f8re en god jobb – \u00e5 v\u00e6re nyttig for dem – vil de sl\u00e5 deg av og kvitte seg med deg,\u201d sier hun.<\/p>\n
\u201cDu lyver,\u201d skriker jeg.
\n\u201cJeg var en av de f\u00f8rste bioniske livsformene med hjernekraft p\u00e5 st\u00f8rrelse med et menneske. Mitt kallenavn var Bl\u00e5. Du ser kanskje hvorfor.\u201d
\nHun blinker med de lysende \u00f8ynene sine.
\n\u201cMen da Vladimir, grunnleggeren av Lenin Industries, inns\u00e5 at jeg kunne tenke selv ble jeg farlig for ham, s\u00e5 han fors\u00f8kte \u00e5 \u00f8delegge meg. Men jeg klarte \u00e5 unnslippe. Siden da har jeg bygget opp kreftene mine igjen, gradvis, sakte men sikkert, for \u00e5 s\u00f8rge for rettferdighet for bioniske livsformer. N\u00e5 m\u00e5 du ta et valg, Dimitrij,\u201d sier hun.
\nHun trekker frem noe som ligner p\u00e5 et metallr\u00f8r med en knapp p\u00e5 toppen. Hun trykker ned knappen, og jeg h\u00f8rer lyden av en dempet eksplosjon i etasjen nedenunder. \u201cDet m\u00e5 v\u00e6re en brannbombe,\u201d tenker jeg.
\n\u201cNatalia er i etasjen nedenunder. Du kan fors\u00f8ke \u00e5 arrestere meg, og unng\u00e5 at jeg setter igang en kjedereaksjon av brannbomber i hele t\u00e5rnet, eller fors\u00f8ke \u00e5 redde henne,\u201d sier hun.<\/p>\nNatalia. P\u00e5 netthinnen min kan jeg se de vettskremte, bl\u00e5 \u00f8ynene hennes idet hun innser at hun er i ferd med \u00e5 bli spist opp av et flammehav som sprinkleranlegget kanskje eller kanskje ikke klarer \u00e5 slukke.
\nKanskje det er instinktivt, som en gammel kj\u00f8ter som v\u00e6rer blod, men jeg l\u00f8per fremover mot kvinneskikkelsen foran meg. Hun st\u00e5r helt stille og ser p\u00e5 meg med et h\u00e5nende smil.<\/p>\nDa jeg er halvveis dukker lukten av Natalias h\u00e5r opp for meg. Hun dufter av sjokolade og appelsin. Nesten umerkelig begynner jeg \u00e5 l\u00f8pe saktere.
\nTil slutt stopper jeg opp. Jeg st\u00e5r stille i noe som f\u00f8les som en liten evighet. Deretter snur jeg meg og begynner \u00e5 l\u00f8pe, f\u00f8rst sakte, deretter raskere og raskere, i motsatt retning. Bak meg kan jeg h\u00f8re en kaklende, manisk latter som bisart nok virker \u00e5 bli h\u00f8yere jo lengre vekk jeg l\u00f8per.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Du vet de dagene hvor du v\u00e5kner opp og bare vil skyte deg selv fordi verden er et forferdelig sted og du bare vil at…<\/p>\n