– Du skj\u00f8t mange menn?<\/p>\n
Anastasia var hvit i ansiktet.<\/p>\n
– Det va forsidesak i aill d\u00e6m store avvisan. Men du e jo \u2026 hviterusser, e du itj? Uans\u00e6tt, d\u00e6m dr\u00e6pt kona og barnet mett. \u00c6 va heilt ute av mett eget skinn. Mesta jobben i Kripos, men blei itj d\u00f8mt f\u00f8r drap blant anna fordi d\u00e6m hadd v\u00e5pen og holdt p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8r det st\u00f8rste partiet med kokain i Norges historie. Men \u00e6 skull sj\u00f8lsagt ha tilkalt forst\u00e6rkninga. Heldigvis fekk \u00e6 m\u00e6 jobb som journalist i etterkant.<\/p>\n
– Du gjorde det rette, sa Petter. Uten deg hadde vi kanskje f\u00e5tt en generasjon med kokainavhengige unge voksne nordmenn.<\/p>\n
– Takk, sa Kurt og smilte unnskyldende.<\/p>\n
– Takk, Kurt, for den gripende historien. No, mine v\u00e6nna, mens vi venta p\u00e5 at maten ska bli servert, vil \u00e6 vis dokk grunnen te at \u00e6 invitert dokk hit i kveill, skj\u00f8t John inn.<\/p>\n
Han trykket p\u00e5 en knapp under bordet, og sakte men sikkert materialiserte det seg en videoskjerm som gled ned fra taket tilh\u00f8rende restauranten ved siden av verandaen de satt p\u00e5.<\/p>\n
Da den var helt nede snudde John seg selv og stolen mot skjermen og tok opp mobilen sin, en Samsung Galaxy Beam i8530.<\/p>\n
– Kurt, Rebecca, snu dokk, dette vil dokk itj g\u00e5 glipp a!<\/p>\n
Begge snudde seg idet John la mobilen p\u00e5 bordflaten og startet en innebygd prosjektor.<\/p>\n
– Ka e det der?<\/p>\n
P\u00e5 skjermen \u00e5penbarte det seg et rom i en gr\u00e5hvit fargepalett.<\/p>\n
– Dette, mine v\u00e6nna, e et brann-, skudd-, og bombesikkert oppbevaringsrom i huset mett. Akkurat no har det kun to ting i s\u00e6: malerian \u00e6 n\u00e6ttopp har skaffa m\u00e6, Autumn in Bavaria og Several Circles.<\/p>\n
John trykket p\u00e5 skjermen til mobilen, og Kurt la merke til at n\u00e5r han gjorde det begynte kameraet i rommet \u00e5 bevege seg. Snart hadde det zoomet inn p\u00e5 et maleri som forestilte noe som s\u00e5 ut som en all\u00e9 omkranset av tr\u00e6r. Den ledet til noe som s\u00e5 ut som et kirkespir langt borte.<\/p>\n
– Herregud, utbr\u00f8t Petter. Hvor mye kostet dette deg igjen?<\/p>\n
– Ca. 206 milliona. Men det veit du jo allerede \u2026<\/p>\n
Petter sukket.<\/p>\n
– Kan fortsatt ikke tro at du fikk Autumn in Bavaria s\u00e5 billig \u2026<\/p>\n
Kurt snudde seg mot Petter.<\/p>\n
– L\u00e6s du itj avisa? Aftenbladet skreiv n\u00e6ttopp ein sak om at salgsprisen va rekordh\u00f8g.<\/p>\n
John smilte skjevt.<\/p>\n
– \u00c6 kom vel itj akkurat godt ut av den saka \u2026<\/p>\n
Petter fn\u00f8s.<\/p>\n
– Jeg kunne ha betalt det dobbelte om jeg ikke var opptatt den helgen.<\/p>\n
– S\u00e5, s\u00e5, sa Anastasia og klappet Petter p\u00e5 ryggen. Du kan gj\u00f8re det neste gang.<\/p>\n
Akkurat da kom Hugo Friis ut av restaurant-bygningen ved siden av dem med to dype tallerkener.<\/p>\n
– F\u00f8rste rett, annonserte han. Nordnorsk feskesuppe!<\/p>\n
Samtlige \u00f8yne rundt bordet vendte seg mot ham idet han plasserte tallerkenene foran Kurt og John.<\/p>\n
– Bon app\u00e9tit, sa han.<\/p>\n
– Is that fish soup, bemerket Rebecca.<\/p>\n
– Yes, it is, svarte Kurt.<\/p>\n
– Ser himmelsk ut, svarte Rebecca.<\/p>\n
Da alle hadde spist fiskesuppen, snudde John seg igjen og rettet alles oppmerksomhet mot skjermen p\u00e5 ny.<\/p>\n
– Som dokk sikkert veit kj\u00f8pt \u00e6 ogs\u00e5 et anna maleri, n\u00e6mlig Ceveral Circles. Igjen trykket han p\u00e5 mobilen, og snart hadde det dukket opp et nytt maleri p\u00e5 skjermen.<\/p>\n
Rebecca gispet.<\/p>\n
– Det er nydelig!<\/p>\n
Bildet forestilte flere sirkler i forskjellige st\u00f8rrelser p\u00e5 en matt bakgrunn.<\/p>\n
– Det er enda mer nydelig i verkeligheita, svarte John. Det minn m\u00e6 om verdensrommet.<\/p>\n
– Skal ikke Kandinskij ha sagt at det var favorittmaleriet hans, undret Anastasia.<\/p>\n
Petter nikket ivrig.<\/p>\n
– Det stemmer, kj\u00e6re. Han klarte aldri \u00e5 overg\u00e5 det senere i livet, mente han.<\/p>\n
– S\u00e5, sa Karl Homme og tittet p\u00e5 John med et lurt smil om munnen. En fugl fortalte meg at du hadde kj\u00f8pt Casa de Aliaga fra Aliaga-familien og bor der n\u00e5?<\/p>\n
John s\u00e5 forbl\u00f8ffet p\u00e5 Karl Homme.<\/p>\n
– Hvordan visste du det?<\/p>\n
– Jeg har mine kilder. Det er jo ganske trist for Limas mange turister, men desto bedre for meg.<\/p>\n
Karl gliste.<\/p>\n
– Jeg hadde nemlig tenkt \u00e5 dedikere et kapittel i min nye bok til det. N\u00e5 kommer boken min til \u00e5 bli enda mer popul\u00e6r. Ja, for jeg f\u00e5r vel komme p\u00e5 bes\u00f8k, John?<\/p>\n
John sukket, men smilte skjevt.<\/p>\n
– Selvsagt f\u00e5r du det.<\/p>\n
Karl smilte.<\/p>\n
– Takker og bukker! For dere som ikke vet det er Casa de Aliaga det tidligere huset til general Jer\u00f3nimo Aliaga, skjenket ham av selveste Fransisco Pizarro, slik at de kunne v\u00e6re naboer. Aliaga var Pizarros mest betrodde general. Han var blant annet med under eksekusjonen av Athahualpha, den siste Azteker-kongen. St\u00e5r sverdet i huset enn\u00e5, John?<\/p>\n
John smilte skjevt.<\/p>\n
– Ingenting unnslipper deg, gj\u00f8r det vel? Sverdet var ett av klenodiene som familien dessverre insisterte p\u00e5 \u00e5 beholde. For s\u00e5 vidt forst\u00e5elig, i og med at det er over fire hundre \u00e5r gammelt.<\/p>\n
*<\/p>\n
– Skal vi g\u00e5 te toppen av pyramidan? John t\u00f8rket seg forn\u00f8yd om munnen med en serviett.<\/p>\n
– H\u00f8res ut som en god id\u00e9, sa Kurt og la fra seg teskjeen han hadde i h\u00e5nden.<\/p>\n
Vanligvis var Tiramisu noe av det beste Kurt visste om, men akkurat n\u00e5 var han s\u00e5 mett etter en dobbel porsjon Ceviche at det l\u00e5 en halvspist Tiramisu igjen p\u00e5 tallerkenen hans.<\/p>\n
– Enig, sa Karl Homme. La oss g\u00e5, erkl\u00e6rte han og reiste seg umiddelbart fra stolen.<\/p>\n
– Jeg er gammel og sliten, og orker ikke g\u00e5 dit. Men jeg kan gjerne bli med rundt p\u00e5 omr\u00e5det ellers, erkl\u00e6rte Rebecca.<\/p>\n
John smilte.<\/p>\n
– Det g\u00e5r greit, jeg kan plukke deg opp etterp\u00e5.<\/p>\n
– S\u00e5 fascinerende, sa Anastasia. Kan man se utover hele byen?<\/p>\n
– Vel, deler av den, i alle fall, sa John.<\/p>\n
Kurt tok opp en sigarett fra brystlommen sin og tente den, f\u00f8r han reiste seg fra stolen og hang seg p\u00e5 det lille toget av mennesker som var begynt \u00e5 bevege seg i retning pyramidene, ledet an av John Fredly.<\/p>\n
– Kor lang tid tok det \u00e5 bygg d\u00e6m her, spurte Kurt idet de var halvveis oppe p\u00e5 den st\u00f8rste pyramiden.<\/p>\n
– Det e det faktisk ingen som veit, svarte John.<\/p>\n
– Her ofra d\u00e6m unge kvinnfolk og babya te havguden sin, sa John og pekte mot en rekke skyskrapere i horisonten da de hadde n\u00e5dd toppen.<\/p>\n
Idet John hadde kommet seg p\u00e5 toppen av pyramiden satte Anastasia i et hyl.<\/p>\n
– Ka e det, spurte Kurt, som fortsatt hadde noen meter igjen \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r han n\u00e5dde toppen.<\/p>\n
Pass deg, skrek Petter idet John kom mot Kurt i en rasende fart med ryggen f\u00f8rst. Han holdt hendene mot strupen og landet i armene p\u00e5 Kurt med en slik fart at de holdt p\u00e5 \u00e5 falle begge to.<\/p>\n
Idet ansiktene til Petter og Karl dukket opp fra toppen av pyramiden hadde Kurt lagt fra seg John Fredly og stod over ham med et bekymret uttrykk i ansiktet.<\/p>\n
– G\u00e5r det bra der nede, spurte Petter og Karl i kor.<\/p>\n
– Han e skutt i brystet, sa Kurt. Han va d\u00f8d n\u00e5r han landa hos m\u00e6.<\/p>\n
Et par timer senere satt Kurt Hammer i en m\u00f8rk glassbygning i General Vidal gate nummer 250, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 et hvitkalket avh\u00f8rsrom. To unge politioffiserer med sorte capser trukket langt ned i pannen satt p\u00e5 andre siden av et lite bord, med en mikrofon foran seg. Fordi Kurt ikke kunne stort mer enn turist-spansk hadde den lokale politistasjonen brukt n\u00e6rmere en time p\u00e5 \u00e5 finne en offiser som kunne stort mer enn barneskoleengelsk.<\/p>\n
Til slutt hadde de funnet en som s\u00e5 ut som om hun knapt var ferdig med politih\u00f8gskolen. N\u00e5 stod hun i et hj\u00f8rne og simultanoversatte den p\u00e5g\u00e5ende samtalen. Hun s\u00e5 p\u00e5 dem med trette, litt trekantede peruvianske \u00f8yne.<\/p>\n
– \u2026 hva er det som f\u00e5r deg til \u00e5 tro han er skutt, herr Hammer?<\/p>\n
– Det faktum at han har et kulehull gjennom brystet?<\/p>\n
– \u2026 s\u00e5 hvorfor var han da d\u00f8d n\u00e5r han landet i armene dine?<\/p>\n
– Det e itj min oppgave \u00e5 finn ut av. Men \u2018n holdt s\u00e6 som sagt te halsen da \u2018n traff m\u00e6.<\/p>\n
– Javel, se\u00f1or Hammer. Det var alt for n\u00e5. De kan g\u00e5, men kan ikke forlate landet f\u00f8r de er sjekket ut av saken.<\/p>\n
– Hadd itj n\u00e5 plana om det, sj\u00f8.<\/p>\n
– Se\u00f1orita Lopez kan f\u00f8lge dem ut.<\/p>\n
Kurt reiste seg, tok ut en sigarett fra brystlommen og satte den i munnen f\u00f8r han gikk bort til den unge damen i hj\u00f8rnet.<\/p>\n
– Unnskyld, men det er ikke lov til \u00e5 r\u00f8yke her inne, se\u00f1or Hammer.<\/p>\n
Kurt bare nikket til svar og gikk ut av d\u00f8ren. Bak seg kunne han h\u00f8re et resignert sukk idet den unge damen som knapt n\u00e5dde ham til halsen lukket d\u00f8ren bak ham.<\/p>\n
Da Kurt stod ute p\u00e5 gaten kikket han p\u00e5 klokken idet en svart taxi med gule og svarte firkanter p\u00e5 siden stoppet for \u00e5 plukke ham opp. Klokken hadde bikket to.<\/p>\n
Idet Kurt entret den hvitmalte resepsjonen ble han m\u00f8tt av en tr\u00f8tt franskmann med dreads som satt bak disken.<\/p>\n
– Kurt! Hvor har du v\u00e6rt? Ikke p\u00e5 vannvogna igjen, vel?<\/p>\n
– Hos politiet.<\/p>\n
Franskmannen presenterte seg til Kurt, da han ankom, som Jean Luc. N\u00e5 himlet han med \u00f8ynene.<\/p>\n
– Haha, veldig morsomt.<\/p>\n
Kurt var for sliten til \u00e5 forklare n\u00e6rmere, s\u00e5 han forlot resepsjonen til fordel for rommet sitt. Da han hadde l\u00e5st seg inn i det r\u00f8de rommet satte han seg ned p\u00e5 kanten av dobbeltsengen og begynte \u00e5 kle av seg. Den lysebl\u00e5 hawaiiskjorten og jeansene han hadde p\u00e5 seg la han i en pen haug p\u00e5 gulvet ved siden av sengen.<\/p>\n
Til slutt la Kurt hodet p\u00e5 puten, vel vitende om at han ikke kom til \u00e5 f\u00e5 sove.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
– Du skj\u00f8t mange menn? Anastasia var hvit i ansiktet. – Det va forsidesak i aill d\u00e6m store avvisan. Men du e jo \u2026 hviterusser,…<\/p>\n