“Jeg er flink til \u00e5 gjenkjenne ansikter”.
\nDen h\u00f8yreiste, lubne mannen i m\u00f8rk dress utenfor Museo Naval del Peru s\u00e5 p\u00e5 meg og lurte p\u00e5 om ikke jeg hadde v\u00e6rt der dagen f\u00f8r?
\n“Joda,” sa jeg. “Stemmer nok det.”
\n“Hvor skal du,” spurte han og smilte.
\n“Til Miraflores.”
\n“Jeg skal samme vei, bli med meg!”
\nHan gikk med en ung dame kledd i uniform, og jeg skj\u00f8nte raskt at dette ikke var en mann man takket nei til.
\n“Er du museumsdirekt\u00f8ren,” spurte jeg, og han nikket.
\n“Jeg er pensjonert admiral i marinen,” forklarte han.
\nDa vi hadde satt oss inn i bilen spurte han hvor jeg var fra. “Norge,” svarte jeg, og forklarte at jeg var kommet til museet for \u00e5 se om de hadde informasjon om Kon Tiki og\/eller balsafl\u00e5ter.
\n“S\u00f8nnen til Thor Heyerdahl, Thor, spiste middag hos meg. Under middagen fikk jeg en telefon fra milit\u00e6ret og fikk h\u00f8re at jeg hadde blitt forfremmet til admiral. Jeg ble hvit som et laken. Det viste seg at Thor hadde hatt en finger med i spillet – han er flink til \u00e5 overtale folk.”
\nP\u00e5 dette tidspunktet var jeg allerede starstruck, men klarte \u00e5 beholde fatningen.
\n“Du skal bli med meg hjem og ta et bilde som du skal sende til Olav Heyerdahl. Vet du, Tangaroa-ekspedisjonen ble planlagt hjemme hos meg. Kon Tiki II-ekspedisjonen ble ogs\u00e5 planlagt der.”<\/p>\n
” Det er fantastisk,”\u00a0innr\u00f8mte jeg. Sannheten var, selvf\u00f8lgelig, at jeg ikke kunne finne ord for \u00e5 uttrykke hvor kult jeg syngres\u00a0det var.\u00a0Under\u00a0bilturen, uttrykte jeg min fascinasjon for Thor Heyerdahl. “Vet du, jeg har en morsom historie om Thor,” sa han. “N\u00e5r jeg var mye yngre og jobbet i milit\u00e6ret, \u00a0hadde jeg muligheten til \u00e5 overv\u00e6re et foredrag av Thor. Jeg\u00a0kj\u00f8pte en av b\u00f8kene hans, og ville gjerne ha den signert. Men etter forelesningen var han omgitt av professorer, milit\u00e6roffiserer og politikere. S\u00e5, etter en stund, legger han merke til at jeg st\u00e5r alene i et hj\u00f8rne. Han bryter ut av folkemengden og kommer mot meg. “Hei, gutt, hva vil du?” Jeg holdt ut boken, og han\u00a0signerte den for meg!”<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
“Jeg er flink til \u00e5 gjenkjenne ansikter”. Den h\u00f8yreiste, lubne mannen i m\u00f8rk dress utenfor Museo Naval del Peru s\u00e5 p\u00e5 meg og lurte p\u00e5…<\/p>\n