Espen Klouman Høiner as Hamlet at Trøndelag Theatre.

Espen Klouman Høiner as Hamlet at Trøndelag Theatre.

Vi møter Espen Klouman Høiner i fullt kostyme, men han har ingen problemer med å være seg selv.

Espen Klouman Høiner er ikke bare skuespiller. Han er utdannet tekstforfatter og har blant annet vært med på den skjønnlitterære tekstsamlingen 11, utgitt av Aschehoug.

Under Dusken møter ham på Trøndelag Teater etter en pressevisning på stykket Hamlet, hvor han spiller hovedrollen som den danske prinsen. Espen snakker klingende Nesodden-dialekt, legger trykk på de viktigste ordene i setningene, og lever seg inn i hvert eneste argument. Det er som om skuespilleren i han hele tiden bare er en hårsbredd unna.

– Jeg begynte litt med skrivingen, det har på en måte alltid vært der. Det er godt å ha begge de bena å stå på, og etter hvert forsøke å smelte dem litt sammen. Jeg har skrevet et spel som heter Nesoddspelet, og satt det opp sammen med min gamle klasse fra teaterhøyskolen. Vi er en friteatergruppe, så det har vi gjort nå i sommer og i fjor sommer. Det har jeg skrevet, og vi kaller det en «politisk-satirisk musikalkomedie i speldrakt». Litt mer lettbeint, selv om det har et alvor i bunn, sier han.

Espen innrømmer at det ga mersmak, selv om han godt kunne tenke seg å skrive litt mer seriøse ting etter hvert. Om forholdet sitt til film og scene innrømmer han noe motvillig at scenen kanskje står hans hjerte nærmest.

– Egentlig vil jeg ikke velge bort det ene for det andre, men på scenen har vi bedre tid og et større kollektivt ansvar for å få skapt noe sammen. Og så er det gjerne litt bedre dramatikk, litt bedre tekster man jobber med som er litt mer komplekse, sier han.

På scenen har man en fordel i at hvis noe ikke fungerer en kveld, kan det fungere neste kveld, poengterer han. Espen mener at man som skuespiller på scenen har muligheten til å bestemme over sin egen prosess, slik at man blir litt sin egen regissør og sin egen klipper.

– Det er også derfor jeg synes det er deilig med scenen. Man har litt større kontroll over sitt eget arbeid, sier han.

For øyeblikket er Espen aktuell med stykket Hamlet på Trøndelag Teater, og selv om han spiller hovedrollen føler han ikke at han bærer stykket alene.

– Jeg føler at vi gjør det sammen, og det kjennes veldig godt. Samtidig synes jeg det er utrolig spennende, jeg føler meg utrolig takknemlig og privilegert som får lov til å jobbe med disse ekstremt kule og komplekse tingene. Det er mest en fryd, sier han med et smil.

Espen har ikke spilt så mye Shakespeare tidligere, men var med i oppsetninger av En midtsommernatts drøm og Hellige tre kongers aften da han gikk på Teaterhøyskolen.

– Der ble jeg også slått i bakken av dramatikken. Det er så presist, det rommer så mye og det føles så levende og relevant i dag. Selv om det er skrevet for mange hundre år siden! Det er mesterverk, det er et geni som har skrevet dette, og det kjenner man. På det private planet har jeg lest en del av sonettene til Shakespeare, og synes de er umåtelig poetisk vakre. Jeg har en veldig ydmyk holdning til stoffet, men samtidig forsvinner den holdningen når jeg står på scenen og gestalter en karakter i hans drama, for da må jeg trenge litt gjennom det, sier han.

Versjonen av Hamlet som settes opp på Trøndelag Teater er oversatt av André Bjerke, og selv om Espen mener at Shakespeare fortsatt er relevant i dag, poengterer han at de ikke har forsøkt å gjøre noen ekstra grep for å gjøre stykket mer relevant.

– Men relevansen ligger der i Shakespeares stoff, og i de tingene han tar opp. Det er allmenne, store og eksistensielle spørsmål, som mennesket alltid vil være opptatt av. Og så er det noe med dette stykket, og Hamlet spesielt, som opponerer mot en tid med et samfunn som er råttent og korrumpert. Det er hardt og kaldt, og han står for en slags humanisme. Han forsøker å velte det bestående samfunnet som… hva skal jeg si for noe?

Espen tar seg en pause, leter etter velvalgte ord. Han snakker fort og til dels usammenhengende, det er tydelig at dette er viktig for ham.

– Som er menneskefiendtlig. Det synes jeg er viktig i dag. Vi ser hvordan det hardner til både blant myndighetene våre og rundt i Europa, og hvordan vi forholder oss til flyktninger. Menneskelivet blir redusert, og vi lever i en hard tid.

På tross av at han ble kjent for et veldig stort publikum som NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad i NRKs «Kampen om tungtvannet» forrige høst, har han et veldig avslappet forhold til egen kjendisstatus.

– Jeg vet ikke hvile motivasjoner folk har for å komme å se stykket, men jeg tror ikke vi har så ville tilstander i dette landet og i denne byen at folk betaler for å komme å se meg. Det tviler jeg på. Men hvis det er noen som gjør det – for all del, det er hyggelig det, og så kommer de nok til å glemme det ganske fort og skjønne at dette er et helt annet univers. Men egentlig tror jeg de kommer for å se stykket, sier han.

Serien «Kampen om tungtvannet» fikk for øvrig en del kritikk for å ikke være historisk korrekt. Espen sier at skuespillerne var ganske forberedt på det.

– Det vil alltid være sånn. Krigen i det kollektive minnet i Norge tar veldig stor plass, og det er veldig viktig for folk at deres historier blir fortalt på en etterrettelig måte. Det har vi all respekt for, men samtidig så var dette en dramatisering, og ikke et dokumentarisk prosjekt. Av sånne hensyn er man nødt til å ta noen kunstneriske valg, og selvfølgelig har vi forståelse for at folk reagerer, men samtidig var vi ganske trygge på at vi gjorde det riktige for en dramatisering. Så vi tok det ganske pent, sier han.

Han har heller ingen større planer om å realisere seg selv i utlandet, selv om han har en dansk agent og en amerikansk manager. Av og til får han tilbud, og har vært i USA på en del prøvefilminger, men konkluderer med at det ikke er noen stor ambisjon eller mål.

–Jeg trives veldig godt med å gjøre de prosjektene jeg gjør her. Hvis det kommer et kult prosjekt, så er jeg selvfølgelig interessert, men jeg har ikke noe ønske om å dra til Hollywood for enhver pris.

Det er tydelig at det å være skuespiller betyr mye for Espen.

– Det som er så kult med å være skuespiller, er at jeg får brukt meg selv hele tiden, og jeg utvikler meg jo. Jeg oppdager nye ting ved meg selv hele tiden, i møte med stoffet og teateret. Det synes jeg er spennende, for plutselig er jeg her i livet og oppdager at dette betyr mye for meg, så er jeg et annet sted og oppdager at noe annet betyr mye, avslutter han.